Skadelig og problematisk seksuell atferd
Jeg vil skrive om dette og spre ordet, fordi det er et økende problem, og noe mange ikke er kjent med. I 2017 påpekte NKVTS at de nordiske landene enda ikke har lykkes i å etablere offentlige og landsdekkende strukturer som sikrer likeverdig behandling til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell adferd. Disse ungene utgjør en fare for seg selv og for andre, og de trenger hjelp. De trenger veiledning. Alle vi som er voksne må derfor åpne øya, og ta vår del av ansvaret.
Seksuelle overgrep er en stor utfordring i Norge
Over de foregående årene har folk flest blitt oppmerksomme på at seksuelle overgrep og voldtekt er et samfunnsproblem. Amnesty fremhever gang på gang at voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven er i strid med internasjonale menneskerettigheter, og at vi i Norge har et holdningsproblem i befolkningen. De fleste overgrepene foregår i nære relasjoner, eller blant venner og bekjente. Både kvinner og menn begår seksuelle overgrep, og både kvinner og menn er ofre, men statistikken forteller oss at et stort flertall av dem som forgriper seg er menn, mens et stort flertall av ofrene er kvinner. Sånn sett handler det ikke bare om å bekjempe kriminalitet og beskytte folkehelsa, det handler om kjønnsroller og diskriminering, og om å rydde opp i ukultur.
Barn som forgriper seg på andre barn
I det siste har man sett en økning i seksuelle overgrep mot barn. Barn defineres da som individer under 18 år (noe de fleste lærte en gang for alle av Noora i SKAM). Kripos mottar flere og flere anmeldelser. Hovedsakelig fra jenter. Det hadde vært ålreit om dette kun var forårsaket av at flere tør å anmelde i dag grunnet mediedekningen de seneste årene, men ekspertene som uttaler seg mener det må være snakk om en kombinasjon av at flere anmelder óg at flere overgrep faktisk finner sted. Mange av dem som forgriper seg er barn. De er gutter under 18 år.
Barn og ungdommer som utøver skadelig eller problematisk seksuell atferd er ikke en homogen gruppe. Det er mye variasjon dem i mellom. Mange har sosiale problemer eller svært lite kontakt med jevnaldrende, en del av dem har lærevansker, og en del av dem har selv opplevd alvorlig omsorgssvikt og overgrep. Det er imidlertid også en betydelig prosentandel som ikke har det, og som har kognitive og sosiale evner innen normalspekteret. Dette er viktig informasjon, for noe må ha gått galt et sted på veien også for dem. Jeg vil våge å anta at manglende informasjon og veiledning om seksualitet fra trygge voksenpersoner spiller en stor rolle i de fleste tilfellene.
Overveldende pornokultur
I følge professor og forsker Bente Træen ser 81% av gutter og 18% av jenter nettporno ukentlig. De fleste norske gutter har søkt etter porno i en alder av 10 år. Heidi Helene Sveen skrev masteroppgave om norsk ungdoms pornobruk i 2012. Hun intervjuet dem, og fant ut at de fleste lærer seg veldig mye om hvordan de skal ha sex på nett.
Da er det foruroligende at en analyse gjennomført av Psychology of Women Quarterly i 2008 kom frem til at 90% av mainstream nettporno inneholdt fysisk og/eller psykisk vold. Stort sett utøvd av menn, mot kvinner. I en NOVA-rapport fra 2011 med 14.000 deltakere kom det frem at norske gutter og jenter som ser på porno ”nesten daglig” har et mer negativt forhold til likestilling. Vi kan ikke fastslå et årsaksforhold, men at mainstreampornoen reproduserer kjønnsstereotypier fra en annen tid er det ingen tvil om. I tillegg presenterer den et bilde av seksualitet på mannens premisser. Kvinners seksuelle preferanser og behov får liten plass, og kvinners nytelse presenteres som underordnet mannens. Mannen er subjekt, og kvinnen er objekt, mannen tar, kvinnen blir tatt.
Enda en varssellampe: pornoavhengighet
Så langt er det gjort veldig lite forskning på pornoavhengighet, fordi forskning opererer med kontrollgrupper, og i denne generasjonen finnes det ingen kontrollgrupper, siden alle har høyhastighetsnett som sin primærkilde til seksualopplæring. Det har allikevel funnet sted et slags naturlig eksperiment, og mange er nå oppmerksomme på det man antar er en konsekvens av pornoavhengighet: seksuell dysfunksjon hos unge gutter og menn. I følge reseptregisteret har det i aldersgruppen 15–19 år, fra 2006 til 2016, vært en økning på 94 prosent i antall unge menn som får resept på potensmidler.
PIED (porn-induced erectile dysfunction) innebærer at man ikke lenger klarer å få ereksjon av noe annet enn porno. Mange får heller ikke tenning av alminnelig seksuell stimuli, som f.eks. å føle, lukte, se på eller berøre en virkelig person. Man tror pornoavhengighet virker på samme måte som andre avhengigheter, f.eks. ved at man utvikler toleranse og trenger mer og mer ekstrem stimuli, og at man får abstinens i form av angst og depresjon når man forsøker å slutte. Kuren er visst totalavhold, for Viagra fungerer ikke – rett og slett fordi det ikke er snakk om dårlig blodomløp. Jo yngre gutta er når de begynner å se på porno, jo lengre tid tar det å få tilbake ereksjonen og et normalt sexliv.
Hvorfor er dette relevant i sammenheng med skadelig og problematisk seksuell atferd? Vel, fordi avhengighet ofte innebærer nedsatt evne til emosjonsregulering og mentalisering: og følgelig empati. I researchfasen til ungdomsboka Med på Leken, leste jeg om dette i flere onlineforumer, og mange av guttene som skriver at de strever med pornoavhengighet sier at de også har fått problemer med å se jenter som mennesker med egne ønsker, sliter med å ha sex med jenter de føler noe for, har mer aggressive seksuelle preferanser, og gir uttrykk for ekstreme standarder til jenters utseende og villighet overfor den typen sex de har sett i pornofilmene.
Om ikke pornoavhengighet henger direkte sammen med skadelig seksuell atferd henger det nok i alle tilfeller sammen med mer omfattende relasjonelle problemer. Med andre ord - det er enda et varsku som forteller oss hvor viktig det er at voksne mennesker følger bedre med og setter av tid til den samtalen - også med han velfungerende, skoleflinke og selvsikre sønnen.
Ta ansvar for å ha den "pinlige" samtalen igjen og igjen
Vi vet at seksualiteten preger vår identitet og vårt følelsesliv, og at den er viktig for vår psykiske helse. Et sunt og godt sexliv bidrar til god helse, mens det er svært skadelig å bli utsatt for seksuelle overgrep, eller å forgripe seg på andre. Vi må altså jobbe for å gi barn en god forståelse for intimitet, nærhet, grenser, respekt og seksualitet, og ikke minst evne til å sette seg inn i hvordan andre mennesker har det, og ta hensyn til dem. Alt dette er essensielt om de skal klare å etablere og opprettholde gode relasjoner til andre, særlig dem av romantisk og seksuell karakter.
I denne tidsalderen hvor ungene på mange måter lever online kan det være fort gjort å slippe taket og lene seg litt tilbake. Men dere, vi kan faktisk ikke overlate opplæringa til nettpornoen, for den er dessverre ikke et gode. Dette er etter min mening noe foreldre, familie, venner, lærere, helsesøstre, helsepersonell, andre fagpersoner óg politikere landet over bør ta tak i nå. Vi må være mange om å snakke om det, for trenden vi ser er nok dessverre et mangefasettert og komplekst monster av et problem, og det krever politisk vilje å endre utviklingen.
Er du en omsorgsperson? Nummer 1. Ta praten utallige ganger. Det holder ikke med én samtale når ungen har tilgang på todimensjonal ekstremsex på mobilen (om ikke deres egen, en annens). Så snakk om sex, snakk om nærhet, snakk om intimitet, snakk om respekt, og snakk om grenser. Igjen og igjen og igjen. Sørg for at seksualitet er et normalisert tema i møtene mellom voksne og barn, og forsøk å skape et klima hvor det er lov til å fortelle alt. Nummer 2. Sett deg inn i hva det er barna antakelig har sett/ser på før du går i gang med denne typen samtaler. Det er vanskelig å snakke med unge om tema hvis du fremstår som en fossil som ikke har peiling, eller undervurderer hva de allerede har innsikt i. Det kan tenkes du får både sjokk og ståpels når du sjekker ut de aller mest besøkte nettsidene, men det klarer du sikkert å stå i for ungenes skyld.
Er du bekymret for noen?
Mange lurer veldig på hva som er normalt, hva som er unormalt og hva som er skadelig, da barns seksualitet ofte blir synlig tidlig i livet, og kan ha mange ulike og forunderlige uttrykk.
Dersom du kjenner bekymring tilknytta et ungt menneskes seksualitet, det være seg om du er foresatt, familie, venn, barnehageansatt, lærer, helsesøster, helsepersonell eller noe annet - vil jeg anbefale deg å sjekke ut den brukevennlige guiden "Trafikklyset". Det er en guide for voksne til å IDENTIFISERE, VURDERE og gi passende RESPONS på seksualitet som fremmer bekymring. Den koster per i dag 100 kroner, og er antakelig vel verdt pengene.
Inntil du får kjøpt den kan du kikke på Monica Jensens sjekkliste nedenfor, for et raskt overblikk. Hun jobber ved Ressursenhet V27 på Betanien Sykehus i Bergen, og de er eksperter på denne typen utfordringer.
Sjekkliste fra ressursenhet V27
Sunn seksuell atferd: Stikkord: Gjensidighet, samtykke, aldersadekvat utprøving, intensjon om ikke-skade, lek, moro, ingen maktforskjell hva angår styrke, alder, status, og kognitive evner.
Upassende eller problematisk seksuell atferd: Stikkord: Seksuell atferd som ikke er aldersadekvat, f.eks yngre barn som bruker voksent seksualisert språk. Mer tilfeldig på/av og spontan seksuell atferd (f.eks. berøring utenpå klær). Hendelser som er påvirket av jevnaldrer press. Selvregulerende (f.eks.masturbasjon). Fornærmet barn/ungdom har blitt irritert/ukomfortabel men ikke redd/skremt og føler seg fri til å fortelle. Den seksuelle atferden kan være ok (f.eks. onanering) men den utføres i en upassende situasjon (f.eks. på bussen) eller i en upassende relasjon (f.eks. med yngre barn tilstede). Andre faktorer som kan formilde hendelsen: ikke intensjon om å skade, mangler på kunnskap og forståelse hos utøver.
Skadelig seksuell atferd: Begrepet dekker det Straffeloven i Norge opererer med som seksuell handling/atferd/omgang - m.a.o. seksuell atferd som kan være skadelig for de fornærmede. Men begrepet dekker også at atferden kan være skadelig for barnet/ungdommen som utøver den. Stikkord: Seksuell atferd som ikke er aldersadekvat. Planlegging, hemmelighold, fysisk makt eller trusler, andre maktforskjeller som alder, størrelse, status, styrke. Respons til det fornærmede barnet er preget av negative reaksjoner. Negative følelser er uttrykt under den seksuelle atferden (frykt, sinne, aggresjon). Utøver av atferd tar ikke ansvar for atferd eller negativ konsekvens for fornærmet. Atferd er gjentakende eller økende i frekvens. Vanskelig å avlede/stoppe atferd til tross for intervensjon ("compulsive and persistent").
Avslutningsvis: husk på ditt ansvar som voksen når du kjenner på bekymring for om et barn får tilstrekkelig omsorg og veiledning generelt sett. Det er slik jeg ser det bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite. Familien skal respekteres, men barnets beste skal alltid komme først.
Du kan ellers lese mer på f. eks V27s hjemmeside eller på NKVTS hjemmeside.