Langsiktige visjoner - for barnas skyld
Kronikken ble publisert i Dagsavisen den 17 juli 2017.
Til tross for at de fleste nå svever vektløst rundt inni feriebobla, tenker jeg mye på det kommende stortingsvalget. Det opptar meg som medmenneske, som mamma og som psykolog, for hver gang jeg skrur på radioen og hører nyheter, blinker røde alarmer. Samfunnet vårt er ute av kurs.
Det er en skremmende utvikling som har pågått i Norge og i store deler av den vestlige verden de seneste årene. Markedsliberalistiske holdninger tar mer og mer plass, og nyhetsbildet er i økende grad preget av konservatisme, nasjonalisme, sexisme og rasisme. Høyreekstreme holdninger har mange steder blitt stuerene, med redsel og fiendebilder som lim for felleskap. Denne blandingen representerer for meg en stor trussel mot demokratiet, mot velferdssamfunnet vårt og mot jordkloden, og derfor de som kommer etter oss – barna.
Barn trenger en frisk planet. På denne friske planeten trenger de samfunn som ivaretar dem uavhengig av utgangspunkt, og de trenger oppvekstvilkår preget av inkludering, raushet, kjærlighet og åpenhet. De trenger rett og slett mye av det Norge har vært kjent for å ha, men som vi nå, med den mørkeblå regjeringen er i ferd med å miste: et solid velferdssamfunn hvor alle rammes inn og ivaretas, og hvor man anser alle mennesker som like mye verdt, uavhengig av hvor de ble født, hvilke biologiske forutsetninger de har, og hvilken type familie de fødes til.
Om ikke lenge begynner den politiske sandkassekrigen, der populistisk fremming av enkeltsaker og kortsiktige løsninger er fast ingrediens. Flere politikere vil forsøke å sanke stemmer ved å appellere til frykten i oss, og til den lille gjerrigknarken der inne som har mye og vil ha mer. Jeg mener at vi som ansvarlige voksne bør forsøke å heve blikket og løsrive oss fra våre personlige behov og lyster, når vi stemmer. Jeg mener vi bør se til partienes grunnleggende verdier, langsiktige planer, og visjoner for fremtiden. Jeg mener vi skylder barna å være både idealistiske og håpefulle, for et liv levd etter ordtaket «etter oss kommer syndfloden» er, etter min mening, ikke et alternativ.Det opprinnelige debattinnlegget var i Dagsavisen den 17 juli 2017
