@psykologpia
Jeg vil gjerne inspirere til en helsefremmende og ikke minst bærekraftig livsstil, og bidra til en økt forståelse for vår felles psykologi. Jeg deler derfor ofte psykologisk kunnskap på instagram @psykologpia, egen nettside og i media.
Jeg forsøker der å møte leserne på en jordnær, lettfattelig og hverdagslig måte, og er opptatt av å øke engasjement, inspirasjon og drivkraft hos andre, samt understøtte utvikling av god emosjonell kompetanse og gode relasjoner. Jeg tror dette kan virke forebyggende og styrke folkehelsa.
Nedenfor finner du bloggen min - som inneholder tekster hentet fra instagram og andre artikler jeg har skrevet eller bidratt til.
Det er viktig for meg at tekstene oppleves som nyttige, så om du har forslag til tema eller tilbakemeldinger med ris og ros, setter jeg stor pris på at du tar kontakt og deler tankene dine.
Hvorfor er det så viktig å “snakke med noen?”
Folk som fortjener å være i livet ditt har plass til deg og fortsetter å være glad i deg når du har det vondt. Hvis du ikke liker, har lyst til, eller tørr å snakke med andre når du har det vondt, så har du på et tidspunkt lært at det er bedre å skjule deler av deg selv fra andre, og håndtere smerte alene.
Empati baner vei for liv
Det å dyrke sin egen empati og oppmuntre andres, er det ikke bare personlig, det er politisk. Empati er en forutsetning for medfølelse og godhet. I vår tid trenger vi empati mer enn noensinne, fordi fraværet av empati ødelegger alt.
Medfølelse i nære relasjoner
Hvorfor er det ofte utfordrende å vise medfølelse i nære relasjoner? Å være en empatisk person ovenfor dem man bryr seg om? Det gir jo ikke mening at det skal være så vanskelig!?
Medfølelse skaper trygge samfunn
Når vi mennesker har det vondt trenger vi først og fremst at noen ser oss, er villige til å ta innover seg hvordan vi har det, og viser at de ønsker å lette lidelsen. Å få oppleve dette er i seg selv medisinsk - selv om de konkrete løsningene uteblir.
Å vente er en belastning!
Når man venter i uvisshet kan man fort bli bekymra, og negative tanker om fremtiden kan skape angst. Det stresser kroppen. Når man venter i uvisshet kan man fort bli inaktiv, og passivitet kan skape depresjon. Det bedøver kroppen så man blir flat.
Avhengighetsutvikling - nærliggende i en pandemi?
Mye av det mennesket opplever som mest belønnende er knyttet til sosial kontakt. Noe annet som oppleves som belønning for hjernen er rus. Så noe som har tilhørt sjeldenhetene, kan plutselig bli fristende hver eneste dag, når så mange av våre viktigste belønnende opplevelser uteblir.
For å utvikle selvfølelsen må man gjøre mye nytt (del12)
Å styrke selvfølelsen innebærer å gjøre mye nytt! Å skulle forsøke å behandle seg selv med kjærlighet når man har har behandlet seg selv dårlig i lang tid, krever mye bevissthet og repetisjon. Det kan være krevende.
Selvfølelsen mates når du velger deg selv (del 11)
For å styrke selvfølelsen alene kan du også fokusere på å vise deg selv kjærlighet, ved å prioritere og velge det som føles godt og riktig for deg, uavhengig av andre. Se for deg at du er din egen forelder. En kjærlig, aksepterende og støttende forelder, som vil at du skal være deg selv, vokse og blomstre.
Indre arbeid for å styrke selvfølelsen (del 10)
Hvis du er en av de mange som vil starte å jobbe med selvfølelsen alene, kan første del av reisen med fordel handle om selvaksept. Det blir lettere å presentere sitt autentiske selv for andre om man øver på å gi seg selv aksept først.
Hva skiller selvfølelse og selvtillit? (del9)
Det er greit å få tydelig for seg hva som skiller selvfølelse og selvtillit. Den enkleste måten å si det på er kanskje at god selvfølelse er: «Jeg er like verdifull som andre akkurat som jeg er!» mens god selvtillit er «Jeg får til og er god til dette!»
God selvtillit, men skjør selvfølelse (del 8)
Dårlig selvfølelse kan være godt skjult under lag på lag med overkompensering. Årevis med arbeid for å blåse opp en nærmest fraværende opplevelse av iboende verdi. En skjør selvfølelse kan drive folk til å gjøre alt for å bygge en identitet som sterk, presterende, suksessfull og perfekt.
Vi stiller ikke likt når det kommer til selvfølelse (del 7)
Når jeg skriver om selvfølelse og hvordan man kan jobbe for å styrke den i voksen alder, skriver jeg til alle. Det er allikevel ikke sånn at vi stiller likt, og at de som virkelig sliter og trenger samfunnets støtte og hjelp kunne ha klart seg uten bistand om de bare anstrengte seg nok.
En dag hvor jeg matet selvfølelsen min (del 6)
Dette var en helt jævlig dag. Det var grusomt å være meg. Men så klarte jeg å være god mot meg selv, og så ble det til slutt en smertefull dag som matet selvfølelsen, fremfor å svekke den. Jeg lokket ut gråten som hadde sittet fast i brystet i flere dager og gjort meg kvalm og urolig.
Å styrke selvfølelsen krever innsats (del 5)
For å styrke selvfølelsen må man jobbe hardt selv. Man kan ikke forvente at endring skal komme fra andre, den er nødt til å komme innenfra. Man må starte med å slå opp med sin destruktive og selvutslettende automatikk, fremfor å starte med å slå opp med folk. Det lønner seg å fokusere på minimum to ting, både alene og sammen med andre
Selvfølelsen påvirkes i relasjon (del 4)
Selvfølelsen din er foranderlig. Den kan vokse hele livet. Men den sitter dypt, så det er ofte vanskelig å styrke den, det krever langvarig arbeid, og tålmodighet. Selvfølelsen blir skjør ved mangelfull omsorg fra omsorgspersonene, men den preges også av senere erfaringer. Det vi opplever i relasjon betyr mest.
Hva er en skjør selvfølelse? (del 3)
En skjør selvfølelse innebærer en følelse av å være mindre verdifull enn andre. En vanlig konsekvens er ensomhet og stagnasjon. Skjør selvfølelse innebærer ofte en indre kritiker som er rask på avtrekkeren.
Selvfølelsen utvikles i møte med den voksne (del 2)
Selvfølelsen vokser til i barnet. Du fikk som bitteliten i økende grad en følelse av deg selv, og for deg selv, ved å speile deg i de voksnes blikk. En robust selvfølelse skapes når de voksne jobber for å se barnet som et unikt menneske, er opptatt av å forstå det indre livet de ikke vet noe om, og ta barnets følelser og behov på alvor
Hva ligger i “god selvfølelse”? (del 1)
Selvfølelsen er hvordan du føler for deg selv. Mer spesifikt om du føler deg like verdifull som andre mennesker, med alle de følelsene og tankene du måtte ha. Uavhengig av hva du gjør og oppnår. Med god selvfølelse tar man seg selv på alvor ved å lytte til signalene som kommer fra innsiden: disse følelsene som er så viktige, fordi de forteller om våre dypeste behov og grunnleggende verdier.
Følelsene mine - del 8
Hvorfor maser jeg så veldig om disse følelsene? Fordi det koster så innmari mye å hele tida forsvare, beskytte og skjerme seg fra dem! Når vi beskytter oss fra egne følelser, får vi ikke tilgang på informasjon om våre egne behov og verdier, og hva vi trenger for å få ivaretatt dem. Konsekvens: tap av drivkraft, pågangsmot og motivasjon.
Følelsene mine - del 7
Alltid full kalender og tusen planer? Litt for mye vin over lang tid? Timesvis på mobilen hver dag? Noen ganger forsvarer vi oss mot egne følelser og uro ved å gjøre noe helt konkret. Det finnes endeløst med handlinger som kan hjelpe oss til å unngå, distrahere oss, eller regulere oss. Noe virker åpenbart destruktivt, og noe fremstår konstruktivt.