Parforhold som varer

Gode og dårlige parforhold

Mange lurer på hva det er som karakteriserer par som har det bra og holder sammen. Tidligere fantes det ikke noe særlig forskning på slikt, så folk baserte seg på myter og folkelig tro. På 70-tallet satte imidlertid Gottman igang en diger studie av par, for å finne ut hva det er som karakteriserer de som holder sammen og de som skilles. Han leide og møblerte en nydelig leilighet, festet overvåkningskameraer overalt, og ba diverse par om å flytte inn. Så fulgte han med på deres hverdagslige gjøremål over tid. Gottmans studie har påvirket parterapeuter verden over. Funnene hans var entydige: parene som holdt sammen i mange år hadde klare fellestrekk, og parene som brøt med hverandre hadde klare fellestrekk.

Disse trekkene er ikke uforanderlige, men endring krever bevisst fokus og arbeid hos begge parter. Om man vil være sammen med sin utkårede for evig, kan det altså være greit å kjenne til dem.

Hva karakteriserer par som holder sammen?

Å klage vs. å anklage og kritisere.

Par som holder sammen klager når noe er galt. Dvs. at de tar utgangspunkt i egen opplevelse, og har en myk start, framfor å kritisere den andre og gå hardt ut. Om man skal løse konflikter i parforhold er det ofte en fordel å fokusere på følelser fremfor innhold. Man bør altså legge frem noe man synes er vanskelig ved å henvise til de følelsene man opplever eller tankene som gjør vondt, framfor å rette fingeren mot partner og det man mener er kilden til problemet.

Å ta medansvar vs. å forsvare seg.

Par som holder sammen tar medansvar når problemer oppstår, framfor å hele tida legge skylda på den andre, eller på eksterne faktorer. De lytter på ordentlig, og våger å utforske hvordan de selv kan ha bidratt til det som er vanskelig. De tåler å innrømme det når de har tatt feil, de godtar partners opplevelse, og undergraver ikke dennes virkelighetsoppfattelse.

Verdsettelse vs. manglende respekt og forakt.

Par som holder sammen viser takknemlighet for små ting den andre gjør i hverdagen, fremfor å vektlegge det som er negativt. De har en tendens til å tolke den andres handlinger i beste mening, framfor å anta at partners intensjoner er negative. Videre holder de seg langt unna foraktfull kommunikasjon. Foraktfull kommunikasjon innebærer nedlatende uttrykk, som for eksempel spydigheter og sarkasme, himling med øynene, sukking og stønning, alt rettet mot den andre. 

Håndtering av konflikt vs. passiv-aggressiv atferd.

Par som holder sammen tar initiativ til å løse problemer og er flinke til å reparere etter krangler. Motsetningen vil være å stenge av, ved å uttrykke likegyldighet eller unngå den andre aktivt. Det å uttrykke sinne og fiendtlighet indirekte og subtilt, ved å trekke seg tilbake, bli taus, eller droppe å ta initiativ til å løse problemer, motvirker tilfredshet i kjærlighetslivet. Noen ganger blir man imidlertid så oversvømt av ubehag av man ikke evner annet - da må man forklare dette og be om en pause.

Gottman fant også at par som holder sammen opplever en eller annen form for mening ved forholdet. Mening kan være alt fra likhet, til utfyllende forskjeller, eller felles historie og erfaring. Videre har de gjerne ritualer som gjentar seg, og som styrker følelsen av at de hører sammen, og de snakker ofte om hva det er som holder dem sammen og om forskjellene dem i mellom. I tillegg har man sett at de parene som bruker minst 5 timer i uka på positiv samhandling og aktiviteter som styrker parforholdet rapporterer om å ha det best.

Hvordan skal man pleie forholdet sitt?

Det er uendelig med ting man kan gjøre om man ønsker å få et forhold til å fungere godt og vare, men det er grunnarbeidet som er viktigst. Alle par lever med konflikter, det er hvordan man håndterer dem som er avgjørende. Man bør nok forsøke å styre unna Gottmans 4 ryttere jevnt over: kritikk, forsvarsmodus, forakt og passiv-aggressivitet. Og ellers huske på at så lenge man viser at man er positivt innstilt til den andre og til forholdet, uttrykker verdsettelse og respekt, tar medansvar, og reparerer etter konflikter, kan man godt krangle så busta fyker innimellom, og være superklønete med formuleringene sine iblant. 

De fleste vil også være enige i at det er viktig å kjenne hverandres «indre verden» relativt godt. For å få det til må man stille hverandre spørsmål og merke seg svarene. Hvordan har partner det egentlig for tiden, hvilke følelser dominerer, hvilke tanker surrer i topplokket, og hvilke drømmer har vedkommende for fremtiden? En feil mange av oss gjør er å anta at det ikke er mer å lære om den andre, og tro vi vet alt som er verdt å vite. Det er i praksis umulig, for vi forandrer oss hele livet. Med den innstillingen slutter man gjerne å snakke godt sammen. Man mister samtalene som tilfredsstiller og styrker emosjonell nærhet. Et tegn på forelskelse er at de to partene forteller hverandre uendelig med historier om sitt indre liv og sine erfaringer. De deler hemmelighetene sine. Denne meddelsomheten og utforskertrangen bør det veletablerte paret ta med seg videre.

Mange parterapeuter fremhever det å kjenne hverandres kjærlighets- og tilgivelsesspråk som viktig. Folk har totalt forskjellige forventninger og krav hva angår uttrykk for kjærlighet og tilgivelse, så 100% etterlevelse av den gyldne regel funker ikke særlig bra i parforhold. Hva er det som skal til for at du føler deg elsket? Og hva skal til for at partneren din føler seg elsket? Er det gaver og overraskelser, anerkjennende ord, fysisk kontakt og/eller sex, tid til hverandre, eller tjenester? Slikt må man finne ut av, og kompromisser må inngås. Lar man være blir begge parter misfornøyde og bitre med tid. Det er videre viktig å prate litt om hvordan man søker tilgivelse. Ber man om det? Sier man at det ikke vil gjenta seg? Beklager man? Tar man konkret ansvar? Dersom partneren din har et annet syn på tilgivelse enn deg kan ting bli vanskelig – kanskje vedkommende ikke ser deg når du søker tilgivelse eller når du forsøker å tilgi?

Man bør nok generelt sett også etterstrebe å uttrykke stolthet og beundring ovenfor den andre med jevne mellomrom, og sørge for å svare imøtekommende på invitasjoner til kontakt - både de verbale og de non-verbale. Det innebærer imidlertid ikke at man alltid må gi partner det de vil ha! Et eksempel kan være: «Vil du møtes for å spise middag i dag?» Imøtekommende kontakt: «Det hadde vært hyggelig, men det passer litt dårlig, så hva med i morgen?». Unnvikende og avvisende kontakt: «Sorry, har ikke tid i dag.» eller «Nei, jeg orker ikke.». De bittesmå tingene legger an tonen for hele forholdet ved å styrke eller redusere hverdagskjærligheten.

Sunt å ha det bra sammen over tid

Det er hardt arbeid å få et parforhold til å vare, men det er fullt mulig. I tillegg virker det som om trygge og langvarige parforhold er bra for helsa, blant annet fordi gode samliv gjør oss bedre rustet til å takle diverse belastninger. Gode relasjoner er faktisk like viktige for helsa som god søvn og et godt kosthold! Noen studier har vist at folk som lever i lykkelige parforhold har et mer aktivt immunforsvar og lenger levetid, enn par som skiller seg óg par som er ulykkelige. Alt i alt er det godt for oss å ha en nær omsorgsperson og et livsvitne, også når vi er voksne og selvstendige.

For dere som vil lære ALT om kjærligheten, men ikke orker bokstaver: sjekk ut Kjærlighetspodden. Jeg har ikke hørt alt, men har hørt mye, og det er lærerikt, fengende og engasjerende. God lytting.