Hva er egentlig forelskelse?

Naturlig rus

Å være forelsket er som oftest vidunderlig. Forelskelse innebærer å kjenne sterk beundring, tiltrekning og begjær for en annen. Man oversvømmes av velvære, ekstase, og mange sier de kjenner seg intenst levende, og direkte lykkelige. Forelskelse innebærer gjerne redusert rasjonalitet, og overveldende og forvirrende følelser. Når man er forelsket er man i praksis rusa, og dopaminet pumper rundt i hjernen. Det er for eksempel en slående likhet mellom hjernens aktivering når man er forelska og når man har røyket crack. Man får et rush, og man vil ha påfyll. Mange hevder forelskelse ligner mer på forbigående galskap, enn på kjærlighet (som i større grad handler om å vise omsorg, medfølelse, lojalitet og hengivenhet).

Noen mener at forelskelse kan sammenlignes med kollektive bevegelser, som revolusjoner og opprør; man blir liksom revet med av krefter større enn seg selv. Kraften i en gjengjeldt forelskelse er enorm. Opp igjennom tidene har folk trosset alt annet, i forelskelsens navn. Man smelter sammen til et uangripelig vi, og ligner mer og mer på hverandre. Når forelskelsen ikke gjengjeldes, kan det være svært dramatisk - kanskje særlig for unge mennesker som i utgangspunktet søker sin identitet. Når man er forelska har man gjerne overgitt seg til den andre, til vi-et og til den absolutte sårbarhet. Om man blir avvist kan det kjennes som om man faller fra hverandre, og at man ikke lenger vet hvem man er. Kjærlighetssorg bør sånn sett tas på ramme alvor.

“Forelskelse er den innledende fase - utbruddsstadiet - til en omveltning, en kollektiv bevegelse for to. - Francesco Alberoni”

Til tross for at forelskelsen kan fremstå som irrasjonell og virkelighetsfjern, så prepper den deg for å knytte bånd til en annen. I et evolusjonsperspektiv er det å etablere partnerskap viktigere enn alt annet, genene skal videreføres for enhver pris, og sånn sett er forelskelse svært fornuftig.

Porten til det nye livet

Forelskelsen tilfredstiller ikke det grunnleggende menneskelige behovet for nærhet og kjærlighet, med mindre den leder til partnerskap og en trygg relasjon. Kjærlighet er mye mer enn en overstimulert hjerne. De fleste par går gjennom en fase med forelskelse før de begynner å elske hverandre, men flere par hevder følelsene aldri var ekstatiske - de beskriver utviklingen som gradvis, snikende, men likevel preget av ømhet og varme. Familieterapeuten Sissel Gran hevder mange finner kjærligheten uten den "klassiske" forelskelsen, slik mange ser den for seg. Gran påpeker at paret likevel alltid vil gjennomgå en stille revolusjon, hvor man plutselig ser hverandre med nye øyne, etter lang tid med f. eks vennskap. En erotisk og lidenskapelig interesse vekkes. Forelskelsen ligner også ofte mer på en kamp, enn på en vakker åpenbaring. Den kjemper seg gjerne frem over tid, og overkommer diverse hindringer. Den er porten til det nye livet.

Å jakte på en tilstand

Noen forelsker seg i forelskelsen. De lengter tilbake til tilstanden, og de søker mennesker som kan gi dem den riktige følelsen. Sånn sett blir prosjektet egosentrisk, og veien til et godt parforhold lang. Den første kjærligheten, eller en tidlig forelskelse, blir for mange et urealistisk sammenligningsgrunnlag, som et fjernt og rosenrødt glansbilde. I følge hjerneforskning og moderne psykologi blir skuffelsen stor dersom man konstant jakter på forelskelsen slik den en gang var. Det er nemlig sånn at "rusopplevelsen" svinner hen med gjentakelse. Kroppen vender seg til forelskelse på samme måte som den venner seg til crack. Du kan selvfølgelig innlede nye forhold og gjenskape noe av intensiteten til det du engang kjente, men med tid og stunder leder ikke en ny dose forelskelse til samme rush. Man kan risikere å overse og droppe verdifulle mennesker i jakten på en uoppnåelig tilstand. Han eller hun vekket ikke gnisten, eller den riktige, uspesifikke følelsen, så man hastet videre til den neste, uten å ta seg tid til å se mennesket.

Overgangen til kjærlighet

Mange hevder det finnes ulike typer kjærlighet, og at fullbyrdet kjærlighet inneholder intimitet, lidenskap óg forpliktelse. Par som holder sammen etter forelskelsen og utvikler denne dype formen for kjærlighet, tåler overgangen til et mindre lidenskapelig og erotisk delt følelsesliv. De tåler mindre dopamin, og nyter mer oxytocin, om vi skal snakke nevrotransmitterspråk. De har vist hverandre sine mindre flatterende sider, funnet ut av hva de kan tåle, hva de kan ofre, og hvilke kompromisser de vil inngå for fellesskapet, for paret. De liker hverandre fremdeles. De har blitt hverandres omsorgspersoner og livsvitner. Mange studier har demonstrert at romantikk og lidenskap kommer og går i faser, og kan vedvare i veldig mange år. Man må altså ikke nødvendigvis velge mellom "stabil og kjedelig" kjærlighet, og intens men kortlevd forelskelse. Det er en overdrevet dikotomi, og det gir mening mtp at folk flest fortsatt velger monogami.

For dere som vil lære ALT om kjærligheten, men ikke orker bokstaver: sjekk ut Kjærlighetspodden. Jeg har ikke hørt alt, men har hørt mye, og det er lærerikt, fengende og engasjerende. God lytting. Sissel Grans bøker kan du kjøpe her.