En leder man kan lene seg på
“Before you are a leader, success is all about growing yourself. When you become a leader, success is all about growing others.” – Jack Welch
__
Ledere påvirker mange liv, for folk tilbringer vanvittige mengder tid på arbeidsplassen. Man anslår at 1/3 av ledere bidrar med noe positivt, at 1/3 ikke utgjør noen forskjell, og at 1/3 forverrer folks arbeidssituasjon! En god leder trenger ikke være flinkest og best, men god med folk. Det å jobbe med sin relasjonelle kompetanse er altså superviktig for alle med lederansvar.
__
Om man skal klare å hjelpe folk til å opprettholde motivasjon, bruke sitt potensiale, mestre og være effektive, er det en forutsetning at man klarer å få dem til å føle seg trygge, akseptert og anerkjent. Å være en god leder er derfor litt som å være en god forelder, enten man liker sammenligningen eller ei! Tilknytningstenkning kan absolutt brukes i arbeidslivet: man kan forsøke å være en trygg base, som gir tillit, oppmuntrer og heier (med mye positiv og spesifikk feedback blir det enklere å lære av konstruktiv kritikk). Forsøke å være en trygg havn: som tar folk i mot når ting er vanskelig, som rommer og aksepterer ulike følelser, som støtter og trøster. Denne delen av lederstillingen er større enn mange liker å innrømme, og det er mye enklere å mestre det om man aksepterer det som en legitim del av jobben. Dersom man ønsker at de ansatte skal evne å møte f. eks kunder, klienter og kolleger på best mulig måte, er det veldig lurt å gi dem noen å lene seg på: lederen.
___
Som avslutning skal det sies at man samtidig må jobbe for å opprettholde passelig og profesjonell distanse. For man ER jo ikke forelder på arbeidsplassen. Det kan man gjøre ved å være veldig tydelig, sikre forutsigbar struktur på samtaler, og avklare forventningene til relasjonen! Om man glemmer dette i grenseløshet, kan man bli oppspist av oppgaver man ikke har fristilt tid til, bli møkk lei alle, og i verste fall utbrent.
