Å være aksepterende er ikke å like, velge eller støtte alt, men å legge merke til og observere det som allerede er, uten å på automatikk vurdere, fordømme, forvrenge, fortrenge, kontrollere, bekjempe, flykte fra, eller forandre det. Sånn er det nå. Det er okey. Sånn har jeg det nå. Det er okey. Alt er jo midlertidig.

Når du puster ordentlig inn får organene mer oksygen, og når du puster ordentlig ut kvitter du deg med avfallsstoffer. Nå viser den moderne forskningen at man kan kontrollere nervesystemet sitt med pusten: både hjerne og kropp påvirkes, og kan roes og aktiveres. Det påvirker følgelig emosjonelle tilstander, muskelspenninger, blodtrykk og puls. «Pust helt ned i magen» er absolutt ikke et tåpelig og uvitenskapelig kjerringråd. Kontrollert og dyp pusting aktiverer det parasympatiske nervesystemet, som er kobla på når kroppen virkelig hviler og henter seg inn.

Det er dessverre mange som snubler rundt i narrativene sine, som passive passasjerer. Som bedøver hjernene sine med umiddelbar og overfladisk behovstilfredsstillelse. Som stilner de grunnleggende, rene følelsene med et endeløst operativt gjøremodus. Det å leve på automatikk og å følge strømmen blindt, er risikosport. Det kan resultere i eksistensielle kriser, i vonde liv og i psykisk lidelse. Du trenger ikke en soleklar plan med konkrete mål om en type prestasjon. Men du trenger intensjon. Mennesker som har en klar intensjon for livene sine opplever det oftere som meningsfylt og givende.

Varmere vær kan være en trigger for dem som har et komplisert forhold til kropp, og for alle andre! Klærne skal jo av, og vi lever i et samfunn så fullt av muligheter og uoppnåelige idealer, at man raskt føler skyld om man ikke klarer å være den «perfekte» utgaven av seg selv. #kroppspositivisme har heldigvis bidratt til at vi får se mer normalitet og variasjon i sosiale medier!

Unge menneskers opplevelse av ensomhet øker dessverre gradvis. Ensomhet handler om å lengte etter nærhet til andre og å kjenne seg ufrivillig alene. Man kan være ensom alene óg sammen med andre. Når man er ensom sammen med andre handler det ofte om at man ikke greier å være seg selv, eller føler at andre ikke ser og forstår en.

Vi nordmenn er noen forferdelige miljøsvin med noen horrible forbruksvaner året rundt! Vi topper listene over konsum i Europa per husholdning. Klimagassutslippene fra vårt totale klesforbruk er enormt, det tilsvarer omtrent 800.000 biler, og hvert femte plagg i norske garderober brukes ikke engang. Om alle forpestet miljøet som oss hadde vi trengt flere jordkloder.

Parallelt med at norske kvinner har blitt økonomisk og politisk likestilt, har skjønnhetstyranniet blitt sterkere og kvinneidealet snevrere. Vi mennesker er helt avhengige av tilhørighet og aksept, og vi forsøker derfor alltid å gjøre oss attraktive for andre så vi skal bli inkludert. Det er idealet i kulturen som forteller oss hva det er som skal til, og det siver gjerne inn på et ubevisst plan.

Unge menn er de mest selvmordsutsatte i Norge. Kvinner rapporterer om mer psykiske plager og har flere selvmordsforsøk, men over dobbelt så mange menn tar livet sitt! Basert på hva vi vet per dags dato forårsakes det ofte av at menn ikke klarer å håndtere vonde følelser som resultat av nederlag og manglende mestring.

Ditt dop (hva enn det måtte være av atferd eller kjemisk stoff) kupper belønningssystemet, slik at alle andre opplevelser utløser mindre dopamin enn de burde. Dopet tar i tillegg over funksjonene andre mennesker bør ha i livet ditt (bejublede støtte, kjærlig hånd, trøstende blikk og beroligende favn) og regulerer etterhvert mange av følelsene dine for deg (løfter deg opp, balanserer deg ut, roer deg ned).

Om du ønsker ekte kjærlighet i livet ditt må du gi sårbarheten plass, og omfavne den gjensidige avhengigheten et trygt forhold innebærer. Det å si til en annen: «jeg vil deg» og inngå helhjertet i en relasjon, innebærer nemlig alltid stor følelsesmessig risiko. Man risikerer sinne, tristhet og redsel. Vond kritikk, smertefulle tap og grusom avvisning.

Kjønnsroller er normer og forventninger som stilles til mennesker knyttet til hvilket kjønn de er. Det kan blant annet være forventninger til hvilke interesser, klær, oppførsel og arbeidsoppgaver de ulike kjønnene skal ha. Miljøet, inkl familie, venner, media, barnehager, skoler, politikk og religion kan påvirke hvordan forventningene er. Det er altså snakk om sosialt konstruerte karakteristikker som varierer i ulike kulturer, og som kan endres over tid.

I vår kultur er man veldig opptatt av å "følge drømmen". Man kan lese utallige tekster om selvrealisering, og folk som dyrker lidenskapen fremstilles som idealer, mens livsstilen fremstilles som idyll, som den ytterste form for lykke. Siden ungdommen per dags dato besvimer av stress når de nærmer seg siste året på videregående og skal starte det nye livet som selvstendig og fri, vil jeg ta et lite oppgjør med denne idealiseringen.

Å være forelsket er som oftest vidunderlig. Forelskelse innebærer å kjenne sterk beundring, tiltrekning og begjær for en annen. Man oversvømmes av velvære, ekstase, og mange sier de kjenner seg intenst levende, og direkte lykkelige. Forelskelse innebærer gjerne redusert rasjonalitet, og overveldende og forvirrende følelser. Når man er forelsket er man i praksis rusa, og dopaminet pumper rundt i hjernen.

I gamle dager var skam tett knyttet til religiøs tro, sosiale normer og samfunnets moralkodeks, men nå er de fleste så uavhengige, selvstendige og sekulære at de gjør som de vil og dyrker seg selv uten skrupler. I dag er skam først og fremst knyttet til selvopplevelsen vår. Vi blir aldri verdifulle nok, flinke nok, eller gode nok. Folk skammer seg for å være menneskelige - for å være sårbare og ha svakheter. Mange skammer seg rett og slett for å føle og reagere på måter de syns avviker fra det som er rett, rimelig og fornuftig.

Jeg tenker man kan si at psykologi er læren om sjelen, mens psykiatri er læren om sjelens lidelser. Jeg starter med wikipedias definisjoner av begrepene, da de fremhever noen av forskjellene: Psykiatri er en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser (bevisste og ubevisste), inklusive psykopatologi (psykiatri).

Frihet rangeres høyt på lista over ting vi i vesten verdsetter, mens ansvar er noe mange skygger unna, eller vil ha lønn for å ta. Ordet har muligens flere negative konnotasjoner for oss? I ordet ansvar ligger det en idé om å svare på et krav eller fordring som omverdenen stiller til oss, og i hverdagen snakker man gjerne om å ha ansvar for noe eller noen. Uansett hvor individualistiske vi blir, blir vi ikke ansvarsfri - men er det egentlig noe å trakte etter?

Med årene har en del sosialpsykologisk og klinisk forskning på selvavsløring vist at det har en rekke viktige funksjoner; det styrker f. eks relasjoner og intimitet, påvirker hvorvidt vi liker folk og om vi vurderer dem som attraktive, og skaper en følelse av god balanse og likeverd mellom to partnere; det være seg venner, familie, kjærester, bekjente, eller fremmede.

Kort forklart er emosjonell speiling å vise et annet menneske at du forstår hva de føler og hvordan de opplever noe, samtidig som du viser at du har en annen opplevelse selv og ikke nødvendigvis føler helt det samme. Man har forsket mye på foreldres emosjonelle speiling av egne barn, og resultatene viser at det påvirker barnas psykiske helse senere i livet.

Det er relevant å forstå begrepet stereotypi om man vil forstå sosiale forhold, samfunn og kultur, særlig når det kommer til å forstå problemer og konflikt mellom grupperinger med ulik etnisitet, verdensanskuelse, tro- eller verdisystem. Stereotypier er en type mental snarvei; de er forenklede oppfatninger om en gruppe menneskers karakteristika. Stereotypier påvirker oss ubevisst, og forveksles gjerne med sannhet.