Lytter du når andre snakker?
Det moderne mennesket kan med fordel fokusere mer på å lytte dypt, både til andre og til seg selv. Distraksjonen og overfloden av stimuli i livene våre gjør det ofte vanskelig å være oppmerksomt tilstede med andre mennesker. Døgnet har for få timer, for mange sosiale medier og en overdose duppeditter. Vi lever i tillegg i en kultur som verdsetter og vektlegger selvet som noe som er adskilt fra alle andre, og viktigere enn andre. Individualismen er omfattende.
Mindful listening innebærer å ta inn helheten når man kommuniserer med andre mennesker - og det er kanskje noe vi skal jobbe litt med. Rebecca Shafir er nevroterapist og ekspert på tale/språk, og påpeker at mange av dem som sliter med psykiske problemer også har store problemer med å lytte - de snakker rett og slett veldig mye selv. Enhver familieterapeut vil nok også si seg enig i at mange familiekonflikter oppstår fordi vi haster, og unnlater å høre ordentlig etter. Vi innbiller oss kanskje at lytting tar for mye tid? Er for opptatt av eget budskap, egen rolle og egne intensjoner? Sannheten er i alle fall at manglende lytting er en notorisk tidstyv. Kanskje på andre plass, rett etter facebook?
Shafir henter frem The Movie Mindset som eksempel for å fremme poenget: folk lytter helhjertet i flere timer når de ser på en gripende film, men sjeldent i hverdagen, til sine medmennesker.
Albert Mehrabian fant ut at kun 7% av meningen i det man sier ligger i ordene. 38% ligger i hvordan man sier det, og 55% i ansiktsutrykket. I Ekmans studier av ansiktsutrykk identifiserte man 43 mikroutrykk. Det å få med seg mikroutrykkene pluss toneleie, svelging, pauser, og repetisjoner er altså avgjørende for god kommunikasjon. Sånn sett er vi kanskje nødt til å legge vekk iphonen og de ferskeste oppdateringene, om vi skal få med oss helheten når kjæresten argumenterer. Vi må i tillegg la være å tenke mest på hva det er vi selv vil si når det er vår tur igjen.
De største hindrene for god kommunikasjon i tillegg til manglende lytting er; avbrytelser (kommuniserer mangel på respekt og utålmodighet), rådgivning (man gir som regel råd med gode intensjoner, men det resulterer ofte i at mottaker slutter å lytte; gi kun råd etter å ha spurt samtalepartner om vedkommende selv har en løsning/ønsker råd), og å avfeie samtalepartners virkelighetsoppfattelse (kan være relativt usynlig, og er kanskje mest drepende for kommunikasjon fordi man ikke anerkjenner den andres forståelse, men undergraver den).
Hva kan man gjøre for å kommunisere bedre? Vel, man kan øve seg på å lytte helhjerta, også kan man forsøke å spørre seg selv visse spørsmål før man snakker, særlig dersom man befinner seg i konflikt. Er det jeg skal si nå snilt? Er det sant? Er det nødvendig? Og, forbedrer det den nåværende situasjonen? Hvis man passerer testen snakker man, hvis ikke forblir man stille, ser, lytter og venter. Det kan også være veldig fornuftig å be om mer informasjon dersom man er usikker på om man har forstått noe: "kan ikke du fortelle litt mer om det?" Og å oppsummere den andre for å forsikre seg om at man har lyttet godt nok, med et avsluttende: "forstod jeg deg riktig"?
Mange mener at dersom vi praktiserer meditasjon og arbeider med oppmerksomheten vår, kan vi bli bedre til å lytte generelt i livet, og til å kommunisere. Når vi lytter mindfult er vi mer kapable til å få med oss viktige ting; som en mismatch mellom det som blir sagt og det et ansikt utrykker. Hele mennesket, ikke bare fragmenterte biter. Shafir går så langt som å foreslå at man bør innføre mindful listening som et eget fag i skolen. Hun hevder den verden vi lever i er så hektisk og krevende at vi trenger et skolesystem som sikrer bedre kommunikasjon og menneskebarn som virkelig kan det å lytte. Jeg syns mindfulnes i seg selv burde være et fag, som kan inkludere blant annet lytting. Som Buddha sier “Vi trenger både konsentrasjon, bevissthet og åpenhet for å oppnå innsikt”. Er kun øvelse som gjør mester, og det er jo på skolen vi øver og prøver.
