Hvis du vil endre grunnleggende utrygghet i koden din, må du slutte å jakte på ytre bekreftelse og slutte å regulere deg på selvdestruktive måter. Det vil antakelig bli veldig vanskelig, men om du er motivert nok vil du få det til. Du vil da sitte igjen naken: med de du bryr deg mest om, med deg selv, og dine egne følelser.

Om nervesystemet ditt er traumatisert, må du tenke helhetlig. Kroppen er ikke adskilt fra hodet og du er ikke adskilt fra andre, vi er helhetlige vesener - men her i vesten har mange en tendens til å tenke de er uavhengige, glemme at de har en kropp, og forholde seg til den som om den er en ting

Utrygghet fra tilknytningsrelasjoner og traumatiske opplevelser preger den indre koden i så innmari stor grad, fordi den påvirker hvordan vi forholder oss til vårt indre liv. Og er det en ting vi mennesker trenger for å leve gode liv, så er det god kontakt innover.

Skader på psyken er som skader på en plante, konsekvensen blir skjevutvikling, eller fremvekst av nye skudd og blomster. Jo flere traumer jo større er sjansen for skjevutvikling. Planten blir for tung på feil steder og det er vanskelig for den å vokse og stå oppreist.

Om man har grunnleggende utrygghet i koden mangler man ofte gode strategier for å finne veien til andre når livet er vanskelig, og man forventer at de vil svikte om man virkelig er seg selv når alt er dritt.

Grunnleggende utrygghet i koden fremkommer i de nære relasjonene vi har som voksne, men den kan vise seg på flere måter, fordi den veldig ofte innebærer en følelse av å være mindreverdig.

Om du tenker at du antakelig har en utrygg tilknytningsstil, begynner du kanskje å lure på hvordan det ble sånn. Det handler ikke om å plassere skyld, men om å forsøke å forstå. Grunnleggende utrygghet i den indre koden kan oppstå i alle mulige familier. Det materielle og overfladiske betyr fint lite.

En utrygg tilknytningsstil innebærer på overordnet plan en opplevelse av å ikke være god nok, å måtte gjøre seg fortjent til andres kjærlighet, og av at relasjoner ofte er truende og verden farlig. Når man har det sånn utvikler man et repertoar av strategier for å beskytte seg.

Dine opprinnelige tilknytningsrelasjoner satte seg i kroppen din som en tilknytningsstil. Vi er ikke nødvendigvis bevisst den, men den preger hvordan vi opplever oss selv og andre, og forholdene vi har: særlig tydelig blir den i våre romantiske relasjoner, for partnere blir som nye omsorgspersoner.

Som barn ble du født med et enkelt temperament, det vil si at din indre rytme kan ha vært uregelmessig og uforutsigbar, eller regelmessig. At din sensitivitet til stimuli kan ha vært høy, eller lav. At dine reaksjoner på inntrykk kan ha vært intens eller dempet. At din evne til å roe deg og respondere på hjelp til regulering kan ha vært sterk eller svak.

Det å kjenne seg selv er ikke enkelt. Hvem er jeg? Hvordan er jeg ulik andre? Hva er min personlighet? Er jeg tankene og følelsene mine? Handlingene? Er jeg mer? Er jeg en sjel? Er jeg tilknyttet helheten?

Komplekse spørsmål har mange svar, men en ting er sikkert. Svar som understøtter vår mulighet for livslang vekst, er bedre enn dem som plasserer oss og bidrar til at vi stagnerer.

Å være aksepterende er ikke å like, velge eller støtte alt, men å legge merke til og observere det som allerede er, uten å på automatikk vurdere, fordømme, forvrenge, fortrenge, kontrollere, bekjempe, flykte fra, eller forandre det. Sånn er det nå. Det er okey. Sånn har jeg det nå. Det er okey. Alt er jo midlertidig.

Vi har brått blitt gjort oppmerksomme på hvor sårbare vi er, hvor sårbart livet er, og hvor avhengige vi alle er av hverandre og av naturen. På at det som rammer annet liv i verden, vil ramme oss i økende grad. På at vi ikke er så uavhengige som vi liker å tro i dette landet, men en del av et stort fellesskap

Begynn med å legge merke til stemmen og den underliggende følelsen skam. Følg med og observer i en periode. Høy bevissthet er nødvendig for å kunne skape avstanden man trenger for å se all smerten og alle problemene den forårsaker, og etterhvert evne å skille seg fra den.

Tanker kan ikke kontrolleres. Jeg har ennå til gode å møte eller høre om noen som alltid har et rolig og balansert sinn. Så det å akseptere at tanker kommer og går, at de ikke er virkeligheten, og at du er mye mer enn dem, er ofte en fin ting.

Vi nordmenn er vant til å være uberørt av verdens grusomheter. Vi får se et begrenset utvalg nyheter, som skjermer oss for store deler av verdens lidelse. Det er enkelt med vårt nivå av komfort, overflod og endeløse muligheter for underholdning. Nå er den potensielle, forventede lidelsen enorm, og den er her.

Å få en diagnose handler om å ha en gruppe symptomer på samme tid. Folk med samme diagnose er vidt forskjellige, og fungerer på ulike måter. De har totalt ulike liv. De diagnostiske merkelappene kan i beste fall bidra til at individet føler seg tatt på alvor, hjelpe helsepersonell til å velge riktig behandling, og effektivisere kommunikasjon i systemet.

Stillhet er styrkedrikk. I en verden hvor vi daglig får stimulusoverdose, er det å skjerme seg viktig om man ikke vil ende opp i en tilstand av kronisk overveldelse.

Jeg vil starte dette kapitlet ved å ta skikkelig tak i alt det som allerede er godt, og fokusere på det som betyr mest for meg: det jeg trenger og vil ha mer av. Prestasjonsfokuserte nyttårsforsetter er slitsomme! Jeg vil ikke starte året med dårlig samvittighet, stress og kanskje skuffelse.

Tanker kan være sjukt frustrerende og ekle og skumle. Vi kan alle streve med tankekjør og tankevirus i blant, og mange plages ofte. Da er det fint å huske på at tanker ikke er virkeligheten eller sannheten, de er bare subjektive, flyktige og totalt foranderlige mentale prosesser.