En grei definisjon av personlighet er at det er et individs unike måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner, over lengre tid. Man kan også si at personligheten består av mange ulike personlighetstrekk (f. eks åpenhet, utadvendthet, vennlighet) . Noe som er viktig å merke seg ved personlighetstrekk er at de er dimensjonale fenomener, som er tilstede i ulik grad hos ulike individer. Det er altså snakk om grad av åpenhet, ikke om du er åpen eller ikke, punktum.

Så hva er en forstyrret personlighet? Hvem kan bestemme hva som er en ålreit personlighet og hva som er en kjip personlighet? Vil ikke synet på det variere veldig i ulike miljøer og kulturer? Og vil ikke to mennesker kunne se helt forskjellige ting i samme person? Joda, kultur og sosiale normer påvirker i ekstra stor grad når det kommer til personlighetsforstyrrelsesdiagnosene - en person som er svært manipulerende, konkurrerende, og aggressiv kan f. eks anses som sterk, tilpasningsdyktig og suksessful i en kultur, og som splitter pine gæren i en annen kultur. Hva omgivelsene krever av folk og hva som skal til for å overleve eller lykkes, vil påvirke hvordan man anser ulike personlighetstrekk.

Så hvordan definerer vi personlighetsforstyrrelser?

Man kan si det sånn at når personlighetstrekk er så lite fleksible og så feiltilpasset at de hindrer personens evne til å fungere i hverdagen, på flere områder, over lang tid, så kalles det en personlighetsforstyrrelse. Det er snakk om at man tenker, føler, oppfører seg, og forholder seg til andre på en måte som skaper problemer, igjen og igjen.

Personlighetsforstyrrelse innebærer som oftest

vansker med å forholde seg til andre mennesker
vansker med å tilpasse seg (følelser, tanker og atferd)
som regel opplevelser av ubehag

Forstyrrelsene er nesten alltid forbundet med både sosiale vanskeligheter og personlige problemer.

I og med at personlighetstrekk er dimensjonale fenomener er overgangen fra normal personlighet til personlighetsforstyrrelse flytende. Man kan si at ved personlighetsforstyrrelser har man altfor mye eller for lite av de trekkene alle har mer eller mindre av. Også har man gjerne mye av trekk som anses som uhensiktsmessige i kulturen. Man ligger liksom i den ekstreme ytterkanten, langt fra gjennomsnittet. Opplevelsesmåter og atferd avviker tydelig fra det som forventes.

Utviklingstilstander

Personlighetsforstyrrelser kan kalles utviklingstilstander, da de utvikles i barne- og ungdomsårene og vedvarer inn i voksen alder. Mye forskning har f. eks vist at utrygg tilknytning i barndommen og personlighetsproblematikk i voksen alder henger sammen. Man kan sånn sett anta at man igjennom livet har utviklet noen måter å reagere på (som på et tidspunkt kanskje var helt passende, og til og med livsnødvendige), som er lite hensiktsmessige og skaper problemer for et voksent menneske.

Ulike typer personlighetsforstyrrelser

Noen begynner å diagnostisere seg selv når de leser om symptomer og kriterier på internett. Psykologistudenter som leser om sånt i flere år, har ofte diagnostisert seg selv et par ganger i løpet av utdannelsen, og som oftest uten grunnlag. Når det kommer til personlighetsforstyrrelser er det ekstra viktig å være oppmerksom på dette, fordi de fleste av oss har mer eller mindre av de ulike trekkene, og fordi vi alle har noen uhensiktsmessige trekk.

Oppdelingen med tydelige kategorier er relativt kunstig (derfor har vi også kategoriene blandet- og uspesifikk personlighetsforstyrrelse i diagnosemanualen ICD-10). Flere har foreslått at man i fremtiden heller bør bruke et system basert på alvorlighetsgrad.

I eksemplene nedenfor vil du sikkert kunne kjenne deg igjen i flere trekk, kanskje også i ulike kategorier:

Tvangspreget (tvil og forsiktighet, perfeksjonisme, kontrollbehov, fokus på detaljer, voldsom samvittighetsfullhet, stahet, rigiditet, kompromissløs atferd)
Engstelig (anspent, redd, lav selvfølelse, overfølsom for kritikk og avvisning, redusert tilknytning til andre mennesker)
Avhengig (passiv tillit til andre, ettergivenhet, lar andre ta alle avgjørelser for en, redsel for svik, opplevelse av hjelpeløshet)
Dyssosial (likegyldighet og manglende forståelse for sosiale forpliktelser, normer og andres følelser, ansvarsløs, lav frustrasjonstoleranse, aggressivitet, skylder på andre)
Emosjonelt ustabil (impulsive handlinger, svingende følelser, atferdseksplosjoner, konfliktsøkende, ustabile relasjoner, selvdestruktivitet, frykt for å bli forlatt, forstyrret selvbilde)
Dramatiserende (labilt og overflatisk følelsesliv, overdrevne følelsesutrykk, dramatisering, teatralske fakter, forføring, lett påvirkbar, spennings- og oppmerksomhetssøkende, lett såret)
Schizoid (følelsesmessig tilbaketrekning, begrensede følelsesuttrykk, preferanse for å være alene og for indre fantasiliv, introspeksjon, lite opplevelse av glede, likegyldig til ros/kritikk/sosiale normer)
Paranoid (mistenksomhet, forvrenger nøytrale erfaringer, konspiratoriske forklaringer, lett krenkbar, følsom for nederlag og avvisning, bærer nag, opptatt av egen rett og overdreven opplevelse av egen betydning)

Jeg kan f. eks kjenne meg igjen i flere trekk som her står oppført innunder Tvangspreget personlighetsforstyrrelse; ved at jeg kan være veldig grundig og nøye, opptatt av å ha oversikt og kontroll, og å gjøre ting riktig. Det er kun hvis disse trekkene er så ekstreme, gjennomgripende og fastlåste at jeg ikke får til å fungere i hverdagen, sammen med andre, at det kalles en forstyrrelse. I mitt tilfelle; hvis jeg var så grundig at det stjal all tid, så jeg ikke fikk gjort jobben min. Eller hvis behovet for kontroll ble så omfattende at jeg måtte gjøre alt selv, og ikke klarte å samarbeide med noen. Eller hvis fokuset på å gjøre ting helt riktig var der hele tiden, sånn at jeg aldri fikk slappet helt av, vært uhøytidelig, tullete og spontan, lekt eller hatt det gøy.

Diagnostisering

Man skal ikke få diagnostisert en personlighetsforstyrrelse når man er under 18 år. Personligheten stabiliseres ofte ikke før man nærmer seg tredve, og derfor vil de fleste klinikere være enige i at man som regel bør være godt voksen før man får en slik diagnose. I tillegg skal man gjennom en grundig utredning. Den som utreder (psykologen/psykiateren) skal helst innhente informasjon fra flere kilder, og dekke et betydelig tidsrom, da man skal være sikker på at utfordringene har fortonet seg på samme måte over lang tid, og at ulike mennesker ser det samme. Hvis man har en rusavhengighet bør man ha vært rusfri en god stund før utredningen begynner (og mange vil si det samme gjelder hvis man bruker medisiner som påvirker psykisk fungering). Hodetraumer og organiske lidelser skal også utelukkes som mulig årsak, og man skal være sikker på at utfordringene ikke kan forstås bedre som en manifestasjon eller konsekvens av en annen psykisk lidelse.

Hva er en forstyrret personlighet?