Selvavsløring - kjenn meg!

Den humanistiske psykologen Sidney Jourard definerte selvavsløring som ”The process of making the self known to other persons”. Sidney mente enkelt og greit at det var sunt for mennesket å avsløre sine indre følelser og tanker til andre mennesker, istedenfor å undertrykke og skjule dem.

Med årene har en del sosialpsykologisk og klinisk forskning på selvavsløring vist at det har en rekke viktige funksjoner; det styrker f. eks relasjoner og intimitet (opplevelse av nærhet og gjensidig tillit), påvirker hvorvidt vi liker folk og om vi vurderer dem som attraktive (resulterer stort sett i økning i begge variablene), og skaper en følelse av god balanse og likeverd mellom to parter; det være seg venner, familie, kjærester, bekjente, eller fremmede (man gir og man får).

“”The process of making the self known to other persons””

Selvavsløring har en rekke helsebringende effekter. I en del laboratoriestudier har man funnet positive biologiske endringer hos folk når de forteller åpent om sine erfaringer og tilknyttede følelser. De som delte fikk blant annet lavere blodtrykk, mykere muskler, og så svetta de mindre!

Det er mange som mener at vi mennesker først blir kjent med oss selv og kan forstå erfaringene våre fullt ut, når vi forvandler dem til ord og deler dem med andre mennesker. Vi speiler oss på et vis i andres øyne. Når andre så gir uttrykk for at de anerkjenner og aksepterer det vi deler, oppleves det gjerne veldig belønnende. Det kan styrke selvfølelsen. Det kan også resultere i engasjement og omsorg fra dem vi har rundt oss, f. eks gode råd, veiledning og hjelp - eller dialoger som fremprovoserer nye perspektiver, og sånn sett bedrer problemløsningsevnen vår.

“Det er mange som mener at vi mennesker først blir kjent med oss selv og kan forstå erfaringene våre fullt ut, når vi forvandler dem til ord og deler dem med andre mennesker”

I flere studier har man sett at folk som pleier å undertrykke og skjule følelser og tanker, har mer fysiske plager, angst og depresjon. Dette til tross for tilstedeværelse av sosial støtte fra familie og venner. Det kan være mange årsaker til det, men en hypotese er at vi innhenter informasjon om oss selv ved å observere vår egen atferd. Hvis det er sånn at vi hele tiden skjuler vårt indre liv for andre, så kan det skape eller underbygge en forestilling om at det vi har inni oss er negativt eller pinlig. Vi pleier nemlig å skjule det som er negativt. Slike forestillinger kan igjen underbygge skam, og en følelse av at det er noe feil med oss. Og det gjør vondt.

Er det alltid sunt å være så åpen da?

Forskning har vist at folk med god mental helse avslører mye til et par nære venner/partner/familie, og moderat til alle andre, og at folk med dårlig mental helse avslører veldig mye, eller veldig lite, til svært mange, eller nærmest ingen.

Folk med god mental helse synes altså å dele åpent i nære relasjoner preget av gjensidig tillit, og å filtrere seg offentlig og med fremmede. Fra dette kan vi muligens konkludere at det er sunt å være åpen med dem man står nær.

Å være åpen i offentligheten, fordi man vil fremme en god sak eller knuse tabuer er noe annet - ved å dele personlige historier kan man jo øke toleranse i samfunnet og sånn sett hjelpe flere enn seg selv. Mange opplever det f. eks som forløsende at ressurspersoner i kulturen står frem og avslører at de er menneskelige og sliter med sine utfordringer, som alle andre. 

Mange diskuterer likevel hvorvidt den nye åpenheten omkring psykisk helse kun er en god ting, særlig fordi unge nå deler så mye på nett. Å dele på nett er jo risikosport. Man aner ikke hvem mottakerne er. Man kan helt klart høste anerkjennelse, råd og veiledning, men likeledes hets, sjikane og trakassering. Og, man bør kanskje passe seg for det om man befinner seg i en sårbar livssituasjon eller en krevende fase? Det finnes ingen enkle svar, men man kan stille seg noen kontrollspørsmål før man blottlegger seg online - f. eks hva er hensikten, hvem gjør jeg dette for, hvem snakker jeg til, hva slags negative konsekvenser kan det få nå og i ettertid, er det verdt det, og vil jeg i tilfelle tåle det?

Da Emma fortalte meg at hun skulle undersøke diverse fenomener som utfordrer dagens unge ble jeg spent, og jeg vil absolutt anbefale episoden "Blottlegg meg" i serien Innafor, som ser nærmere på unges selvavsløring.