Emosjonell speiling - jeg ser meg selv i dine øyne

Hva er emosjonell speiling?

Kort forklart er emosjonell speiling å vise et annet menneske at du forstår hva de føler og hvordan de opplever noe, samtidig som du viser at du har en annen opplevelse selv og ikke nødvendigvis føler helt det samme. Det høres kanskje banalt ut, men det er en ganske så raffinert prosess.

Man har forsket mye på foreldres emosjonelle speiling av sine barn, og resultatene viser at det påvirker barnas psykiske helse senere i livet. Spesifikt påvirker det deres evne til å regulere følelser og mentalisere. Mentalisering er evnen til å forstå egne og andres atferd som uttrykk for mentale tilstander som følelser, tanker, intensjoner, håp, ønsker, fantasier osv. Dette er viktig for selvforståelsen og forståelsen for andre menneskers perspektiv.

Fonagy og Target hevder barnets psykologiske selv blir til ved at barnet observerer seg selv i omsorgsgivers øyne. Barnet lærer på denne måten at andre mennesker har separate sinn og egne tolkninger av verden, og ikke minst; at ens eget sinn ikke speiler verden, men tolker verden. Dette er helt essensielt om man skal fungere godt i relasjoner!

Speiling: en viktig oppgave for omsorgsgiver

Den før-verbale, kroppslige dialogen mellom omsorgsgiver og barn aktiverer og former følelsessenteret i barnets hjerne. Spedbarnet klarer ikke selv å regulere følelser, og trenger derfor sårt den voksne for å få det til.

Ved god emosjonell speiling viser den voksne barnet (med mimikk, kroppsspråk, handling óg språk) at følelsen forstås og rommes, men at den er håndterlig og ufarlig. Mer spesifikt så tar den voksne i mot følelsen, bearbeider den for barnet, og sender tilbake en gradert og passende representasjon. Dette krever at den voksne er bevisst hvordan de selv har det, og at de klarer å sette seg inn i hvordan barnet kan ha det. En del foreldreveiledningsprogrammer fokuserer derfor på å styrke foreldres mentalseringsevne.

Motsetningen vil være at den voksne reagerer som barnet og unnlater å bearbeide følelsen før den sendes i retur (f. eks gråter med et trist barn eller skriker med et sint barn). Et annet alternativ er fravær av emosjonell speiling - noe som kan skje dersom omsorgsgiver er fjern, f. eks fordi vedkommende er ruspåvirket eller deprimert. Eller konstant opptatt av elektroniske dupeditter? Flere er opptatt av at foreldre i dag må være klar over hvor negativt det kan være for barnets utvikling og fremtidige fungering dersom man som omsorgsgiver hele tiden er "koblet på".

I terapeutiske sammenhenger

Mange terapeuter er svært opptatt av god emosjonell speiling i terapi, fordi man antar det er essensielt for å kommunisere forståelse, anerkjennelse og omsorg livet igjennom. Man antar at dersom en person føler seg forstått, tålt og akseptert av en annen, så vil det bli enklere å forstå, tåle og akseptere seg selv. Man antar også at god emosjonell speiling i en terapiprosess vil kunne styrke mentaliseringsevnen, og god mentalisering henger sammen med god følelsesregulering og mindre symptomer og plager hos voksne. Når man jobber med mennesker som har opplevd tilknytningstraumer og som konsekvens har utvikla atferdsproblemer, er god emosjonell speiling viktig for å få kommunisert at man ser følelsene og mennesket bak den utfordrende atferden.