Stereotypi - en mental snarvei

Det er relevant å forstå begrepet stereotypi om man vil forstå sosiale forhold, samfunn og kultur, særlig når det kommer til å forstå problemer og konflikt mellom grupperinger med ulik etnisitet, verdensanskuelse, tro- eller verdisystem.

Stereotypier

Stereotypier er en type mental snarvei; de er forenklede oppfatninger om en gruppe menneskers karakteristika (f. eks personlighetstrekk, typisk atferd eller typisk tankegang). Stereotypier kan være både positive og negative, og de deles gjerne av flere folk fra samme gruppe (si nordmenn). F. eks at kvinner er følelsesstyrte, afrikanere er atletiske, menn er målbevisste, muslimer er høylytte, asiater er smarte, homofile er feminine, eller politikere er sleipe. Stereotypier påvirker oss ubevisst, og forveksles gjerne med sannhet.

De mest studerte stereotypiene er: kjønn, etnisitet, nasjonalitet, alder og fysisk attraktivitet. Vi vurderer altså ofte mennesker ut i fra slikt medlemskap, fremfor en grundig personpersepsjon: der individet blir vurdert ut i fra personlige meritter. Når vi opplever sterke følelser (frykt og sinne), fordi vi føler oss truet, bruker vi gjerne ekstra mye mentale snarveier og stereotypier.

Når stereotypier er negative kaller vi dem fordommer, og fordommer resulterer ofte i dehumanisering, antipati og diskriminering. Når vi oppfatter folk som del av en mindre verdifull gruppe, og ikke selvstendige individer med egne ønsker, følelser og tanker, er veien til vold kortere.

Hvorfor bruker vi stereotypier da?

Vi opplever alle en ekstern virkelighet ved hjelp av sansene våre, men for at strømmen av sanseinformasjon skal kunne fortelle oss noe som helst må den omformes til noe forståelig. Det krever utvelgelse, organisering og tolkning på et ubevisst plan, og dette kalles persepsjon (når blinde mennesker får syn via operasjoner i voksen alder opplever de f. eks ofte kun kaos og smerte – fordi de ikke har utviklet evnen til å organisere sanseinformasjonen). Organiseringen av sanseinformasjon krever kategorier, og stereotypier er en type kategorier. De er ment å effektivere informasjonsprosesseringen vår.

Kultur og skikker bidrar gjerne til at stereotypier dannes, og de kan derfor tidvis være relativt korrekte - de legger jo føringer for hvordan medlemmer av en gruppe skal oppføre seg. Mens i andre tilfeller kan de være svært feilaktige, lite representative, og ikke underbygget av forskning.

Når en stereotypi er dannet er den gjerne vanskelig å motvirke, da mennesker stort sett søker stereotypi-konsistent informasjon: vi ser det vi forventer å se, og våre forventninger til mennesker har også en tendens til å fremkalle nettopp den typen atferd vi forventer.

I henhold til problemer mellom ulike grupper (f. eks med ulik etnisitet/religion/kultur) har man via studier demonstrert at den beste og enkleste kuren er kontakt. Uformell, hverdagslig og vennskapelig kontakt! Om man omgås utgruppen (“de andre”) nok, vil gjerne mengden stereotypi-inkonsistent info bli så stor at den ikke kan bortforklares.

Media har også voldsomt mye makt og innflytelse når det kommer til å danne, videreføre, og forsterke stereotypier, og bevisstgjøring i media er derfor utrolig viktig. Jeg anbefaler alle å se FLUKT på NRK. En serie som kan motvirke stereotypiske oppfatninger om flyktninger og innvandrere. Er det noe vi trenger i en tid som dette - hvor vi mates med trusselbilder og den politiske polariseringen har kommet langt - er det opplysning, og påminnere som får oss til å tenke oss om en ekstra gang. Se hele mennesket.