Å være oppmerksomt tilstede i sitt eget liv

Det voldsomme tempoet og økende helseproblemer relatert til stress i vesten, har bidratt til at forskere og klinikere har sett nærmere på tradisjoner fra andre kulturer, hvor folket i mindre grad sliter med slike plager. Meditasjon er en over 2000 år gammel østlig tradisjon, ment å øke avslapning, bygge opp indre energi og livskraft, og utvikle aksept, tålmodighet, medfølelse, kjærlighet, generøsitet og tilgivelse. Vestlige akademikere avskrev tidligere denne typen praksis som new-age, eller alternativt kvakksalveri, men nå har moderne forskning vist at helsegevinstene er slående - derfor har de blandet godsakene med vestlig psykologi - og døpt det mindfulness.

Hva er mindfulness?

Mindfulness er å være tilstede her-og-nå, ved å rette oppmerksomheten mot sanseopplevelser eller mentale prosesser (tanker og følelser) i nåtid. Det er å skru av autopiloten, og skifte gir. Flere hevder det er tredelt og inkluderer både intensjon (vi er tilstede her-og-nå med vilje), oppmerksomhet (vi følger med på hva som skjer akkurat nå og er bevisste på det) og holdning (vi etterstreber å være aksepterende ovenfor oss selv og andre). Sånn sett kan det ikke forveksles med flow-opplevelser (hvor du holder på med en aktivitet og forsvinner inn i den, så tiden opphører og du får pause fra alt) eller å sone ut i mindlessness (når du plutselig tar deg selv i å stirre fjernt ut i intet, dagdrømme og være frakoblet situasjonen du befinner deg i).

Mindfulness innebærer aksept for at tanker, følelser og kropslige fornemmelser er flyktige - de kommer og går, og du som menneske, er mer enn det. Man kan visualisere de indre opplevelsene som blader på en elv, eller skyer som sklir over himmelen. De kan ikke kontrolleres, og de er ikke farlige i seg selv. Det er hvordan du tolker dem og hva du velger å bruke dem til som har betydning. Å forsøke å være aksepterende ovenfor sitt indre liv, uten å forandre, protestere eller rømme fra det, er en krevende øvelse. Men, om man skal kunne akseptere livet må man starte med seg selv.

Man skiller gjerne mellom mindfulness som livsstil (det endelige målet) og mindfulness som øvelser (der de fleste begynner). Øvelsene innebærer både tradisjonell meditasjon (intens introspeksjon), sammen med praktisering av yoga, og øvelser som er mer tilpasset vestlige mennesker: å forsøke å være bevisst det som er her-og-nå uavhengig av hvor man er og hva man driver med.

Helsegevinster

Forskningen til nå tyder på at mindfulness kan bedre immunsystemet, hukommelse, reaksjonstid, og trivsel i interpersonlige forhold, og dempe angst, depresjon, irritabilitet, opplevd avhengighet, anspenthet, kronisk smerte og stress. Flere studier har også vist at mindfulness reduserer tankekjør betydelig. Med tankekjør mener man alle de ufrivillige, ubehagelige tankene som surrer og går som hakk i plata, når man helst vil ha fred og ro. Bekymringstanker og grublerier faller innunder denne kategorien for folk flest. Hjerneforskning og MR-bilder viser strukturelle endringer i hjernen etter bare et par uker med regelmessig praktisering av mindfulness. Mange klienter har fortalt at de opplever at øvelsene styrker deres evne til å tåle og takle vonde tanker og følelser, og at det reduserer mengden følelsesutbrudd, humørsvingninger og impulsive handlinger.

Muligens er det derfor flere skoler rundt om i verden har innkludert mindfulness i skolehverdagen. Noen steder kun som innledning til krevende økter, og andre steder som spesifikt tiltak for "problembarn", fremfor gjensitting og utvisning. Resultatene til nå har visstnok vært svært positive.

Mindfulness - for hvem?

Jeg vil våge å påstå at litt mindfulness er noe alle kan ha godt av. Om man ikke går all-in og gir jernet for å tilegne seg en ny livsanskuelse, kan man i det minste benytte seg av noen teknikker når livet er mer slitsomt enn behagelig. Mange moderne mennesker kjenner f. eks på tidsklemma og stress - bekymring og grubling topper listen over det moderne samfunns epidemier. Man får liksom aldri tid til å være tilstede. I tillegg kan mindfulness være til stor hjelp om man har problemer med følelsesregulering og relasjoner til andre, eller sliter med ulike psykiske lidelser eller avhengighet.

“Fremtiden foruroliger oss, fortiden holder oss fast. Derfor går vi glipp av nåtiden.

– Gustave Flaubert (1821-1880)
”

For min del funker det veldig bra. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær som mange kaller det på norsk, reddet meg i studietida. Mot slutten var jeg så lei av å stresse og jage etter gode karakterer at jeg ble usikker på om jeg orket å fullføre. Jeg hadde tilfeldigvis lest litt om en ny terapiform, og meldt meg opp til innføring i Mindfulness-based therapy. Det er rart hvordan noe kan treffe deg på rett sted og til rett tid, og forandre det meste. 6 måneder senere var jeg nemlig en mindre stressa utgave av meg selv. Jeg bekymret meg, grublet og hastet mindre, og hadde det rett og slett mye bedre. Jeg tror ærlig talt nevrotisisme-skåren min falt signifikant over den korte perioden.

Nå som mindfulness har blitt så trendy og hot har skeptikere selvsagt dukket opp i pressen. Flere har f. eks hevdet at det er problematisk om vi alle skal vende fokus innover i vår allerede så individualistiske kultur, fordi man blir mer selvopptatt og passiv av den slags. I mine øyne er dette tullball. Mindfulness er bygget på en 2000 år gammel tradisjon, og hele poenget er jo å styrke vår evne til å være tilstede med oss selv og andre, slik at vi klarer å ta konstruktive valg, engasjere oss i verden, og utvise empati for våre medmennesker. Dette endrer seg ikke, kommersialisering til tross. Du skal ikke trenge å bruke penger på å bli et mindfult menneske, det koster kun i innsats.

Hvordan skal man gjøre det?

Mindfulness handler om å være tilstede i livet sitt, men man må starte et sted, og mange starter med ulike typer meditative øvelser. De fleste syns det er vanskelig, og noen syns det er direkte slitsomt til å begynne med. Man forsøker å fokusere på nuet, men så popper ting opp, og plutselig er man inne i en ny tankerekke. Fortvil ikke! Det gjør ingenting. Bare registrer at det skjer, og beveg deg tilbake til nuet, og når det skjer igjen repeterer du. Du kan f. eks velge å fokusere på pusten, og se for deg pusten som et anker i nåtiden. Eventuelt kan du lukke øynene på bussen og bare lytte, scanne kroppen din centimeter for centimeter, eller fokusere på det du ser rundt deg.

En buddhistisk munk ikledd orange kappe, beskrev det sånn: "Dersom du aldri har vasket dassen din, og begynner med det i dag, regner du da med at den blir rein første gangen du sveiper kluten over porselenet? Nei! Du kjører på, skrubber, bruker klorin, og skrubber mer. Sånn er det også med sinnet. Om du aldri har brukt tid på å rense deg mentalt, kan du ikke regne med å få det til på første forsøk. Du må øve." Jeg måtte le, men konstatere at det er akkurat sånn det kjennes.

Mange sier at de ikke finner tid til øvinga, men heiheihei! Du finner da tid til å dusje, pusse tenna, ta på deg deo og kanskje parfyme? Er utsiden din viktigere å stelle enn innsiden? Jeg svarer for deg: nei. Og du kan faktisk være mindful mens du dusjer, mens du pusser tenner, eller mens du sykler til jobben for den saks skyld. Du trenger ikke egne tidsluker i den tighte timeplanen din til det!