Begynn med å legge merke til stemmen og den underliggende følelsen skam. Følg med og observer i en periode. Høy bevissthet er nødvendig for å kunne skape avstanden man trenger for å se all smerten og alle problemene den forårsaker, og etterhvert evne å skille seg fra den.

Tanker kan ikke kontrolleres. Jeg har ennå til gode å møte eller høre om noen som alltid har et rolig og balansert sinn. Så det å akseptere at tanker kommer og går, at de ikke er virkeligheten, og at du er mye mer enn dem, er ofte en fin ting.

Når vi lytter til ALLE følelsene klarer vi å ta hensyn til oss sjæl og våre viktige behov! Og da blir vi mer «lykkelige». Men hvilke positive følelser har vi egentlig, og hva trigger dem? La oss se nærmere på noen av dem

Når vi går rundt og føler dårlig samvittighet for alt mulig, har det en tendens til å skape mye stress og angstaktivering. Dette er fordi overdreven skam- og skyldfølelse ofte kommer i veien for kontakt med våre behov, og tildekker andre viktige følelser.

Hvorvidt frykt leder til mestring eller ikke avhenger selvfølgelig av hva det er som utløser den, men det avhenger også i stor grad av hva vi har lært, om vi har erfaringer med å mestre lignende utfordringer, og hvordan vi vurderer risiko.

Sinne er en av grunnfølelsene våre, og like viktig som alle de andre følelsene, selv om mange vurderer den som kun negativ. I den sammenheng er det essensielt å skille mellom sinne og aggresjon. Aggresjon handler om å påføre andre skade, mens sinne er en følelse.

Tristhet er en følelse som kommer når vi opplever at vi er på vei til å miste noe, har mistet noe, eller sitter fast. Når vi føler at vi er etterlatt, at det tapte er uerstattelig, at tomrommet er stort.

Tanker kan være sjukt frustrerende og ekle og skumle. Vi kan alle streve med tankekjør og tankevirus i blant, og mange plages ofte. Da er det fint å huske på at tanker ikke er virkeligheten eller sannheten, de er bare subjektive, flyktige og totalt foranderlige mentale prosesser.

Alle mennesker har følelser. Mange av dem er veldig vonde. Noen er i stand til å sette ord på dem, føle dem i kroppen og ta hensyn til dem. De folka er stort sett ganske friske. Noen kan sette ord på dem, men klarer likevel ikke føle dem i kroppen eller ta hensyn til dem. Det kan skape mye problemer.

Når du puster ordentlig inn får organene mer oksygen, og når du puster ordentlig ut kvitter du deg med avfallsstoffer. Nå viser den moderne forskningen at man kan kontrollere nervesystemet sitt med pusten: både hjerne og kropp påvirkes, og kan roes og aktiveres. Det påvirker følgelig emosjonelle tilstander, muskelspenninger, blodtrykk og puls. «Pust helt ned i magen» er absolutt ikke et tåpelig og uvitenskapelig kjerringråd. Kontrollert og dyp pusting aktiverer det parasympatiske nervesystemet, som er kobla på når kroppen virkelig hviler og henter seg inn.

Samfunnet er fullt av gamle strukturer og rammer, som preger språket, og mer eller mindre ubevisste normer og holdninger - forventninger til hvordan folk bør være for å passe inn. Få være med. Bli akseptert. Særlig sterke er forventninger til kjønn og legning. Vi som passer greit nok inn i den binære og heteronormative båsen har det enklere enn alle andre - og likevel strever vi. Er umulig for meg å forstå hvordan det kjennes å føle seg annerledes i et samfunn som fremdeles opererer med så stereotypiske forventninger til kjønn og legning, men jeg kan levende forestille meg hvor vondt det må være.

Politikerne vil at vi skal bære frem flere barn: så krev mer ressurser til kvinne- og mødrehelse. Så det blir fristende for oss å innfri. Så vi opplever at det å bære frem barn blir tatt på alvor. Så vi føler oss verdsatt for det arbeidet vi gjør. Å investere i et sammenhengende og sømløst tilbud til nye mødre og familier, er på toppen av det hele den ultimate form for forebygging. Tidlig intervensjon for alle barna!

Det er dessverre mange som snubler rundt i narrativene sine, som passive passasjerer. Som bedøver hjernene sine med umiddelbar og overfladisk behovstilfredsstillelse. Som stilner de grunnleggende, rene følelsene med et endeløst operativt gjøremodus. Det å leve på automatikk og å følge strømmen blindt, er risikosport. Det kan resultere i eksistensielle kriser, i vonde liv og i psykisk lidelse. Du trenger ikke en soleklar plan med konkrete mål om en type prestasjon. Men du trenger intensjon. Mennesker som har en klar intensjon for livene sine opplever det oftere som meningsfylt og givende.

Bekymringer er negative tanker om fremtiden, basert på frykt for det som kan komme. Og når vi tenker negative tanker om fremtiden og hvor ille alt kan gå, blir vi bare mer urolige. Sånn baller det på seg. Til vi går rundt og bekymrer oss hele tiden. Vi blir fanget i fremtiden, i versjoner av den: som kanskje kommer, kanskje ikke. Samtidig ruller livet vi faktisk lever forbi oss. Uten at vi evner å virkelig oppleve det. Ta det inn og ta del i det som skjer. Smake nøye på alt vi er så heldige å få erfare her og nå.

De fire elementene vennskap, romantikk, demokrati og sex er alle nødvendige om man skal bevare et godt forhold over lang tid - men å balansere alle er jo virkelig ikke en enkel oppgave? Nope! De fleste går igjennom perioder hvor de ikke skjønner helt hvorfor de gidder. Tordenskyene som hamrer på taket og veggene deres, kan komme i form av psykiske utfordringer, fysisk sykdom, tidspress, vanskelige arbeidsforhold, forelskelser eller økonomiske kriser, lista over hva som kan gjøre livet vanskelig å leve, og et forhold vanskelig å berge, er veldig lang.

Mange mener at man trenger 4 elementer i et levedyktig parforhold! Og at man må passe på å ha litt av alt om det skal funke. Disse fire er vennskap, demokrati, sex og romantikk! Les mer om de ulike elementene i dette innlegget :)

Jeg vil anta du bruker mye tid på å pusse tenna, vaske deg, spraye deg med godlukt og deo, smøre deg inn, barbere deg, kanskje sminke deg, fikse sveisen, velge antrekk - men hvor mye tid bruker du på å pleie innsiden din? Hvis vi hadde brukt bare LITT av den tiden vi bruker på det ytre og på materielle ting i hverdagen, på mental hygiene eller spirituell og åndelig praksis, tror jeg vi hadde vært et mye friskere og gladere folk.

Den nyfødte mammaen befinner seg i en av livets mest sårbare faser. Man følges opp under graviditet og forbereder seg til fødsel, men det er i barseltiden de fleste virkelig får kjørt seg, og særlig i vårt samfunn. For på toppen av at man har en kropp som trenger lang tid på å finne tilbake til seg selv, hormoner som kriger, ukjente emosjonelle svingninger, kognitive begrensninger på grunn av søvnmangel, og en tass som trenger alt du har å gi, så føler mange seg som den eneste som ikke får det til som de vil. Som ikke strekker til. Som ikke er god nok.

Hva tror du på? Noe av det som kjennetegner mennesket er at vi har evnen til å tro, men det moderne mennesket har i stor grad skrinlagt spiritualiteten sin!

Dette er sørgelig av mange grunner. Vi mister blant annet ritualer som har vært dypt helsefremmende for mennesker i tusenvis av år. Jeg vil starte med fire av dem nå, som jeg mener alle moderne og troløse mennesker bør forsøke å inkludere i hverdagen sin. Disse praksisene bidrar til å løfte bevisstheten et par hakk, opp på metanivå, og de gir rett og slett god mental hygiene og underbygger fine liv!

Jeg er opptatt av egenkjærlighet for samholdets og nestekjærlighetens skyld. Mennesker som trives og har gode følelser i hverdagen sin, har nemlig flere trygge og gode relasjoner til andre. Det er et av de tydeligste kjennetegnene. Vårt individsentrerte samfunn kan få folk til å glemme akkurat det, så jeg er opptatt av å hele tiden fremme et relasjonelt fokus på et overordna plan.