Skam - en skummel følelse

Er det en ting jeg unner alle barn, så er det å få vokse opp med en iboende stolthet over hvem de er som mennesker, og å få unnslippe den gjennomgripende skammen så mange voksne dessverre lever med!
Skam er en tildekt, smittsom og farlig følelse, så - hva innebærer den, hvor kommer den fra, hva fører den med seg, og hvordan kan vi håndtere den?

Skam handler om at man føler man ER feil, og burde ha vært annerledes. Mange mener at skam kjennes godt i kroppen, som en smerte rundt kjernen og ryggraden, som en omfattende kulde eller varme i hodet og kinnene. Skam kan trigges av situasjoner eller personer, men også av våre indre idealer og standarder. En viss grad av skamfølelse kan være sunt fordi den har en funksjon; den sørger for at vi jobber for å tilpasse oss det sosiale fellesskapet, og at vi på den måten ivaretar det, men det å ha mye skam er skadelig; det innebærer gjerne å føle seg mindreverdig og utilstrekkelig, å være streng og slem mot seg selv, å streve veldig i relasjoner, og man kan til syvende og sist få lyst til å forsvinne helt.

Mange får med seg en dyp skam fra barndommen, som preger identiteten. Denne typen skam skaper smertefulle liv, og den forårsakes ofte av at man har blitt avvist for mye av sine omsorgspersoner. Avvisning er skammens bensin. Avvisning kommer i mange former, men gode eksempler på avvisning i oppveksten er at omsorgspersonen i for liten grad anerkjente og aksepterte alle barnets følelser, drev med avstraffing og ignorering, gjorde narr av barnet, eller var hånlig og fremhevet barnets utilstrekkelighet. Det skal mindre til enn man skulle tro, for barn og unge trenger så inderlig at de nære heier på dem og vil dem vel, absolutt hele tiden.

Den skamfulle virker ofte usympatisk

Den dype skammen kan blant annet føre til at man gjør alt man kan for å slippe unna (unngår alle situasjoner som trigger følelsen, og i forlengelse av det fremstår unnvikende, utydelig og feig), forsøker å gjemme bort sitt egentlige selv (og derfor er løgnaktig og falsk i sitt møte med omverdenen), tolker andre menneskers utsagn og handlinger negativt (tror andre ser ned på en, slik man selv gjør, og derfor fremstår nærtagende og krenkbar i sosiale settinger), og angriper folk (ubevisst forsøk på å plassere skammen sin i andre mennesker; ser ned på, forakter, skylder på, og bryter ned andre). Det er naturlig nok veldig vanskelig å forholde seg til den som sliter mye med skam, og den som skammer seg fremprovoserer ofte akkurat den type reaksjoner de frykter mest fra andre. Oppsummert kan man si at skam skaper misforståelser, konflikt, distanse, isolasjon og psykiske lidelser som angst og depresjon.

Hvordan knuse skam?
Om man skal få bukt med skam må man starte med å utforske følelsene sine, og identifisere den. Det er som oftest skam (ikke frykt) som er årsaken til at folk ikke vil motta hjelp eller snakke med andre når de strever. Skam funker som en propp, men gjemmer seg gjerne bak andre mer synlige problemer, så det er ikke alltid så lett å forstå at ens egen skam er et hovedproblem. I neste omgang dreper man skammen ved å åpne seg; være synlig og ærlig i møte med andre, over tid. Det er imidlertid ofte forferdelig vanskelig. Det er jo den andres blikk man vil gjemme seg for, og skammen er flettet sammen med den sarte selvfølelsen; er jeg virkelig god nok for den andre? Man risikerer avvisning, og for mange er det fryktinngytende. Det å fortelle om skammen sin er faktisk så utfordrende at mange går glipp av et helt liv med følelsesmessig nærhet for å slippe det. Men den som intet våger intet vinner. En dag blir man møtt med den anerkjennelse og aksept man så sårt trenger. Og det er først når man slutter å gjemme seg, at man kan bli funnet