Overlevde fjerde trimester igjen!
Nå er det et halvt år siden jeg fødte mitt andre barn! Og jeg syns jeg har lært vanvittig mye om både det gode og det vonde i livet, ved å fødes på nytt som mor - to ganger! Jeg er dypt takknemlig for opplevelsen, men SHIT POMMESFRITTES så glad jeg er for at jeg begynner å komme meg, og for at det fjerde trimesteret som tobarnsmor er over!
Den nyfødte mammaen befinner seg i en av livets mest sårbare faser. Man følges opp under graviditet og forbereder seg til fødsel, men det er i barseltiden de fleste virkelig får kjørt seg, og særlig i vårt samfunn. For på toppen av at man har en kropp som trenger lang tid på å finne tilbake til seg selv, hormoner som kriger, ukjente emosjonelle svingninger, kognitive begrensninger på grunn av søvnmangel, og en tass som trenger alt du har å gi, så føler mange seg som den eneste som ikke får det til som de vil. Som ikke strekker til. Som ikke er god nok.
Det stemmer at vi har nydelig permisjonsordning, men vi har også bygget et system hvor kjernefamilien sitter på hver sin lille tue, godt isolert fra omverdenen, om man mangler energi til å oppsøke den. Og er det noe man mangler i barsel, så er det energi. Vi er i tillegg vant til å tenke på oss selv, og til å klare oss selv; vi berømmer selvstendighet, og sliter med å be om hjelp. Og er det noe man trenger i barsel, så er det hjelp. De fleste trenger kollektivet, fellesskap, omtanke, generøsitet og kanskje en dose barmhjertighet. Storfamilien? Man trenger også å vite en del om sin egen psykologi, så man klarer å ta vare på seg selv: utvise medfølelse og mestre stress. For er det noe man opplever i barsel, så er det stress. Dersom de voksne i familien vet hva de trenger og klarer å be om det, er det mer sannsynlig at man klarer å bevare samlivet, overlever utfordringene som par, og at ungen får det godt.
Jeg heier på bedre ivaretakelse av ferske foreldres psykiske helse, på fellesskapet og kjærligheten, på å sette sammen sin egen storfamilie, og på å lære seg til å leve godt med å være sårbar og hudløs, trenge andre og be om hjelp, uten å føle at man feiler som menneske!
