Alle par opplever perioder med uvær. Det kan handle om en livsfase, det kan handle om konfliktfylte perioder, det kan handle om at partene sliter med utfordringer hver på sin kant. I krevende tider kan det være nyttig å tenke litt ekstra over hvordan man kan ivareta båndet og så kjærligheten ikke ryker.

Den sterke og gode selvfølelsens fiende er skam. Skam er en følelse av å være feil, verdiløs og ikke bra nok, og for mye skam i oppveksten resulterer i lav og skjør selvfølelse!

Når far tar ansvar, og er omsorgsperson, ikke sidekick, vokser tilknytningen og engasjementet. Omsorgsevner er ikke medfødt, de kommer når man øver. Til og med trekk som empati læres. Og en ting er sikkert: barn som vokser opp med tilstedeværende, involverte fedre får bedre psykisk helse og mindre atferdsproblemer.

Dere skal inn i en fase med evigvarende arbeid og mor er allerede i gang. Det er forferdelig energikrevende å lage, føde og nære en baby, så husk at en stor del av jobben din i starten, er å tåle, akseptere og støtte dama di. Hva får henne til å føle seg elsket? Hva trenger hun fra deg? Kanskje ikke det du har lettest for å gi.

Vi snakker mye om hvordan vi bør behandle kids. Være trygg havn og base for dem så de utvikler god selvfølelse og selvtillit. Men vi kan ikke bare tenke på hvordan vi bør behandle dem! Vi må også tenke på hvordan vi behandler oss selv. Vi er rollemodeller absolutt hele tiden

Responsen og tilbakemeldingene vi får fra menneskene vi har rundt oss i oppveksten former vårt syn på oss selv; de skaper selvfølelsen. Om andre gir deg følelsen av at du er verdt å elske, helt ubetinget, er det det du lærer. Om de kommuniserer at du er feil, eller at deler av deg ikke er bra nok, er det det du lærer. Dersom ditt indre liv; dine følelser og tanker, ignoreres, latterliggjøres, dømmes, kritiseres eller møtes med forakt, blir du usikker på egen verdi.

Politikerne vil at vi skal bære frem flere barn: så krev mer ressurser til kvinne- og mødrehelse. Så det blir fristende for oss å innfri. Så vi opplever at det å bære frem barn blir tatt på alvor. Så vi føler oss verdsatt for det arbeidet vi gjør. Å investere i et sammenhengende og sømløst tilbud til nye mødre og familier, er på toppen av det hele den ultimate form for forebygging. Tidlig intervensjon for alle barna!

Bekymringer er negative tanker om fremtiden, basert på frykt for det som kan komme. Og når vi tenker negative tanker om fremtiden og hvor ille alt kan gå, blir vi bare mer urolige. Sånn baller det på seg. Til vi går rundt og bekymrer oss hele tiden. Vi blir fanget i fremtiden, i versjoner av den: som kanskje kommer, kanskje ikke. Samtidig ruller livet vi faktisk lever forbi oss. Uten at vi evner å virkelig oppleve det. Ta det inn og ta del i det som skjer. Smake nøye på alt vi er så heldige å få erfare her og nå.

De fire elementene vennskap, romantikk, demokrati og sex er alle nødvendige om man skal bevare et godt forhold over lang tid - men å balansere alle er jo virkelig ikke en enkel oppgave? Nope! De fleste går igjennom perioder hvor de ikke skjønner helt hvorfor de gidder. Tordenskyene som hamrer på taket og veggene deres, kan komme i form av psykiske utfordringer, fysisk sykdom, tidspress, vanskelige arbeidsforhold, forelskelser eller økonomiske kriser, lista over hva som kan gjøre livet vanskelig å leve, og et forhold vanskelig å berge, er veldig lang.

Mange mener at man trenger 4 elementer i et levedyktig parforhold! Og at man må passe på å ha litt av alt om det skal funke. Disse fire er vennskap, demokrati, sex og romantikk! Les mer om de ulike elementene i dette innlegget :)

Det tok en evighet for kvinner å få rettigheten til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. Så det at kvinner i dagens moderne verden, IGJEN må kjempe hardt for retten til selvbestemt abort, og også fratas denne i flere nasjoner, er i mine øyne totalt absurd og dypt trist. Jeg syns utviklingen er noe vi alle bør merke oss og følge nøye med på. For hva er årsaken til dette økende behovet for å igjen skulle dominere og kontrollere kvinners liv?

Den nyfødte mammaen befinner seg i en av livets mest sårbare faser. Man følges opp under graviditet og forbereder seg til fødsel, men det er i barseltiden de fleste virkelig får kjørt seg, og særlig i vårt samfunn. For på toppen av at man har en kropp som trenger lang tid på å finne tilbake til seg selv, hormoner som kriger, ukjente emosjonelle svingninger, kognitive begrensninger på grunn av søvnmangel, og en tass som trenger alt du har å gi, så føler mange seg som den eneste som ikke får det til som de vil. Som ikke strekker til. Som ikke er god nok.

Selv om denne gnagende opplevelsen kan knyttes til kulturen og er typisk for vår tid, kan kronisk dårlig samvittighet også være et tegn på at man har veldig skjør selvfølelse, og alltid bærer på skyld som stammer fra relasjonelle opplevelser i oppveksten. Uansett årsak er det noe man bør være bevisst, og jobbe for å deale med!

Når du blir redd aktiveres det sympatiske nervesystemet ditt. Det betyr at kroppen tar følelsen din på alvor, og aktiverer kjemp- flykt- eller frys-responsen. Så selv når du ikke helt får med deg hva som skjer, og mangler innsikt i den underliggende følelsen, så vet kroppen. Og den jobber på for å beskytte deg. Pulsen og blodtrykket øker, adrenalin og noradrenalin seiler rundt i blodet. Du merker det kanskje ikke, men fornuften lener seg tilbake, rasjonaliteten pauser, og tankene henger ikke like godt sammen. Systemet ditt tyr til ulike typer primitive beskyttelsesmekanismer.

Vi bør hjelpe barna våre til å føle seg trygge sammen med andre og verdifulle som de er, og til å tro på seg selv og egen evne til å mestre! Når dette ligger der som fundamentet for å leve, dypt inni kjernen, er det enklere å bli en fleksibel, åpen, raus og kreativ verdensborger! Og det trengs, for verden forandrer seg i voldsomt tempo! Ekspertene strever med å forutse hvordan samfunnet vil være om noen strakser.

I første fase av et kjærlighetsforhold er de fleste opptatt av likhet. Herregud! Vi passer så godt sammen! Vi har bare så mye til felles! Vi er som to dråper vann! Sjelevenner!! Man identifiserer seg med den andre, leker godt sammen og blir blind for forskjellene selv om de er der. Man føler ofte at likheten er en forutsetning for forholdet, og for kjærligheten man har for hverandre.

Om forhold skal bestå må de pleies. Om vi ønsker å være nær noen må vi se dem, vise interesse for deres verden, lytte helhjertet, akseptere dem, anerkjenne dem, støtte dem, heie på dem, og gi omsorg og trøst når det trengs. De fleste mennesker blir der hvor de føler seg verdsatt, og søker seg videre om det mangler.

Når et barn blir født, fødes også en mor. Hun trenger stort sett mye mer omsorg enn hun får. Fra alle de nære, og fra alle de fjerne. Hun trenger heiende medsøstre. Så lenge BRENNE mammapolitiet! Hva slags fenomen er det egentlig? Mammaer som dømmer hverandre og gjør hverandre til fiender, i et av livets mest sårbare og krevende kapitler? Hvorfor i all verden?

Å bli forelder er både skjellsettende og nervepirrende om man bestemmer seg for å gjøre det på ordentlig. Man bør basere seg på mer enn intuisjon og magefølelse, men det kan være mer stressende enn givende å finne veien i denne kaotiske informasjonsoverfloden. Jeg er pro bevisst og kjærlig foreldreskap!

Jeg er en av dem som mener det er altfor lite fokus på småbarnsforeldres psykiske helse. Det finnes mange treningstilbud for nybakte momas, men det eneste jeg har prøvd som faktisk ivaretar mors psykiske helse i tillegg til den fysiske helsen, er barselyoga. Ordentlig gode barselyogatimer styrker mors evne til egenkjærlighet, følelsesregulering, mentalisering og oppmerksomt nærvær, samtidig som de gjenoppretter muskulaturen i passelig tempo.