Forebygging
I det siste har det vært mye fokus på at den som strever med selvmordstanker og planer, må oppsøke hjelp. Tilsynelatende til kollektiv applaus. Det er sant at man må søke seg mot andre, og søke profesjonell hjelp, om man trekkes mot mørket fordi livet er uutholdelig. Men det er dessverre fremdeles slik i Norge at man kan be om hjelp, man kan skrike om hjelp, uten å få noe, eller uten å få riktig hjelp. Folk venter på behandling fra det offentlige i måneder og år. Folk dør i kø. Folk blir sendt hjem til akkurat det de forsøkte å rømme fra, et lite døgn etter at de forsøkte å ta sitt liv.
Det er viktig å finne mot til å søke hjelp, men vi som samfunn bør fokusere mer på å forbedre et system som åpenbart ikke fungerer godt, på å forebygge mer, og på å sette av nok ressurser til forskning, behandling og til å ta menneskene i mot når de faktisk ber om denne hjelpen, igjen og igjen og igjen, fremfor å fokusere på at enkeltindividet som strever må ta mer ansvar. Å ikke snakke om dette som fellesskapets problem, å ikke snakke om det sviktende systemet, blir nærmest et hån mot de etterlatte, og de som kjemper for livet i dag.
La oss sammen forsøke å bære lyset og bære håpet, for dem som ikke orker. Om du syns dette er viktig, kan du være med på å oppfordre politikerne til å ta tak på markeringen for alle som er og alle som har vært, den 08.01.2020 kl 18 på Eidsvollsplass, i regi @psyktaerlig og @helsesista. Et godt og viktig initiativ, og kanskje særlig kjærkomment nå som nasjonen er så dypt berørt og forhåpentligvis ekstra mottakelig.
#selvmord #psykisklidelse #stress #ensomhet #forebygging #politikk #system #behandling #samhold Photo @koketit, tekst inspirert av kronikken til etterlatte Ingvild Glosli Worum i Nordlys