Vær din egen venn!
Noen ganger overveldes vi mennesker av smerte når vi har det vondt i relasjoner eller kritiserer oss selv. Mange har igjennom livet fått lite medfølelse og omsorg i vanskelige situasjoner. Blitt oppfordret til å skjerpe seg, være positive eller finne frem styrke. Man har altså ikke lært at man fortjener omsorg. Dette kan man forsøke å lære seg selv, i voksen alder. Det handler om å trene opp evnen til selvmedfølelse. Få tak på sine omsorgsevner og klare å bruke dem ovenfor seg selv, ikke bare ovenfor andre. Har man selvmedfølelse, kan man tåle mer av livet, regulere og lindre seg selv i større grad, og etterhvert finne mot til å be om omsorgen man kjenner man trenger og fortjener i møte med andre.
Noen ganger kan man forstå dette rasjonelt, men slite veldig med å føle det emosjonelt. Da kan det være fint å starte med øvelser som vekker følelser.
- Let frem en spesifikk situasjon fra du var liten, som var veldig vond, men som du kan tåle å gå inn i alene. Se for deg det hele fra utsiden: hvordan så lille du ut, hvordan reagerte du? Observer.
- Så lar du deg selv få gjenoppleve det du opplevde. Hvordan kjentes det i kroppen, og hva følte du på? Bli der en stund, pust og la det synke inn.
- Tenk på hva du hadde trengt der og da. Tenk på hva du som liten skulle ønske at noen sa eller gjorde for deg!!
- Innta rollen som observatør igjen. Se på barnet med dine voksne øyne. Forestill deg at du gir barnet den omsorgen det trenger og fortjener.
- Forestill deg at du er barnet igjen. Kjenn på hvordan det er å motta denne typen omsorg. Det du så sårt trengte, men ikke fikk. Hva gjør det med deg?
- Fortell deg selv at du fortjente å få dette, og burde ha fått det som liten. Nå som du er voksen, har du muligheten til å gi det til deg selv - så lov ditt indre barn at du skal ta vare på det fra nå av, at du skal slutte å være kritisk og streng, og at det skal få den medfølelsen det alltid har trengt, og ennå trenger. Den kjærligheten det fortjener.