Voksne trenger også omsorg

Livet er så herlig, men også helt FORJÆVELIG! Tristhet som fortviler, frykt som forvirrer, sinne som eksploderer, skam som forpester og skyldfølelse som tynger - det er så uendelig mange situasjoner og opplevelser som skaper mye sterke og vonde følelser.

Som voksne mennesker må vi minne oss selv på at vi fremdeles har et indre barn i oss, og at vi trenger samme type omsorg når vi er store som når vi er små. Vi er like sosiale av natur som vi var da, i den forstand at vi er like avhengige av tilknytning til en annen, og tildels også av samregulering av vanskelige følelser, om vi skal kunne ha det ordentlig godt. I voksen alder er det som oftest partner eller nære venner som overtar funksjonen foreldrene våre hadde; de blir våre viktigste omsorgspersoner. Og det å klare å søke seg i mot den andre når innsiden skriker av smerte, og snakke sant om sitt indre liv, er en nøkkel på veien mot god helse.

Dessverre har ekstremt mange tidlig lært at det ikke er noe aksept eller hjelp å få fra de nære, når det kommer til vonde følelser. Så når følelsene kommer gjør de det som pleide å funke. Det kan være å trekke seg tilbake eller avvise andre, for å håndtere alene, f. eks med distraksjon, bagatellisering eller benektelse. Det kan være å bruke regulerende men destruktive mestringsstrategier, f. eks å ruse seg, overspise, sulte seg, skade seg, skade andre, drukne seg i porno, trene seg i hjel eller annet. Slike vaner bør avlæres, for de ødelegger oss på sikt. Vi trenger hverandre så inderlig - alle som en.

«Nå har jeg denne følelsen, kan du akseptere meg likevel?» Og på den måten hjelpe meg til å romme det som er inni meg, og samtidig like meg sjæl ❤️ «Nå trenger jeg dette av deg for å klare å håndtere tilværelsen, kan du imøtekomme meg likevel?» Og på den måten hjelpe meg til å respektere mine grunnleggende behov og ta vare på meg selv ❤️