Følelsene mine - del 2

#Del2 #følelsenemine Vi har alle en haug med strategier som vi har utviklet for å håndtere utfordringer, beskytte oss mot vonde følelser, og dempe angst.
_
Vi trenger slike strategier for selvbeskyttelse, så vi skal klare å regulere oss og tilpasse oss konteksten.
_
Greia er at vi utvikler disse strategiene når vi er barn, og bærer dem med oss til voksenlivet, ofte i det ubevisste indre landskapet. Og det vi gjorde for å mestre livet som barn, er ofte ikke så hjelpsomt når vi er voksne.
_
Strategiene blir ofte særs destruktive om vi ble kritisert, latterliggjort, ignorert, kjefta på, eller straffet når vi uttrykte følelsene våre som småtasser.
_
Og strategiene kan bli rigide, fastlåste og dominerende. Som et solid forsvarsverk som holder alt det man har lært er uakseptabelt, farlig eller forvirrende på avstand.
_
I det lange løp blir det litt som at man fortsetter å behandle seg selv slik man ble behandla. Ved at man f. eks neglisjerer eller angriper seg selv. Saboterer eller straffer. På indirekte og ofte usynlige måter.
_
Man gjør det ikke med vilje, og noen ganger kan man ikke se det i det hele tatt. Det blir litt som at man sitter i et mørkt fangehull i et indre fengsel. Fangevokterne er ubarmhjertige. De tillater ikke at man opplever og uttrykker følelsene sine, og på den måten hindrer de sunn selvivaretakelse.
_
Når man skal utforske egne forsvar, er det viktig å ikke bli dømmende ovenfor seg selv. Fangevokterne er fienden, ikke fangen, og målet er å frigjøre seg selv fra fengselet.
_
Om det blir vanskelig, er det ikke rart. Innmari mange trenger en utenforstående, trenger terapi, for å se forsvarene, kunne skille seg fra dem, og finne mot til å bryte ut av fengselet, som jo tross alt er det eneste man er kjent med og trygg på #helse #psykiskhelse #følelser #terapi Photo @rozenn.legall