Vi stiller ikke likt når det kommer til selvfølelse (del 7)

Selvfølelsen knuses av traumer i oppveksten. Er du en av alle dem som fikk altfor lite omsorg? Ble lille du overlatt til deg selv med utfordringer og vonde følelser?

Var de voksne mest opptatt av seg selv? Følte du deg ubetydelig? Opplevde du at de var ute etter deg? Var de kanskje skremmende? Eller farlige? Det er mange som motiverer meg til å skrive, men mest av alt deg.

Akkurat som foreldre som anstrenger seg for å se, støtte og akseptere barna sine sender med dem god selvfølelse, frarøver andre barna sine nettopp det.

Når jeg skriver om selvfølelse og hvordan man kan jobbe for å styrke den i voksen alder, skriver jeg til alle. Det er allikevel ikke sånn at vi stiller likt, og at de som virkelig sliter og trenger samfunnets støtte og hjelp kunne ha klart seg uten bistand om de bare anstrengte seg nok.

Dette må vi alltid huske på. På seg selv kjenner man nemlig ikke andre. Om du har jobba med selvutvikling og kommet langt på egenhånd er det fantastisk, men ikke bevis for at andre kan gjøre som du.

Traumer i relasjon til omsorgsperson over tid, er det mest ødeleggende et menneske kan oppleve. Det henger direkte sammen med dårlig helse og livssituasjon i voksen alder. Det øker risikoen for det meste som er belastende for oss mennesker.

Med flere barndomstraumer har man eksempelvis 4600 ganger høyere risiko for å bli sprøytenarkoman. La det synke inn. Man får de dårligste korta på hånda og må kjempe på måter andre ikke kan forestille seg.

Det er derfor jeg brenner for å jobbe forebyggende. Det er en av hovedgrunnene til at jeg skriver til dere:

Jo flere voksne vi er, som er oppmerksomme på hva man trenger for å leve gode liv og blomstre, jo færre av fremtidens mennesker vil lide. Ingen kan endre de forsømte barnas fortid, men alle kan få det bedre, og vi kan anstrenge oss for å beskytte dem som kommer #selvfølelsenmin #del7 #psykiskhelse #forebygging #tidligintervensjon