En dag hvor jeg matet selvfølelsen min (del 6)

Dette var en helt jævlig dag. Det var grusomt å være meg. Men så klarte jeg å være god mot meg selv, og så ble det til slutt en smertefull dag som matet selvfølelsen, fremfor å svekke den.

Jeg lokket ut gråten som hadde sittet fast i brystet i flere dager og gjort meg kvalm og urolig. Jeg brølte ut sinnet i havgapet, så jeg fikk litt klarere tanker og mykere pust igjen.

Jeg kastet inn håndkle og lot meg selv være redd og liten, en som trenger støtte og hjelp. En som trenger å bli passa på. En som trenger å bli holdt og strøket.

Jeg satte grenser for meg selv og for andre, ved å sette ord på hva jeg ønsket og hva jeg ikke hadde ork til. Ved å ta plass uten å unnskylde meg.

Jeg var stille tilstede i øyeblikket, beveget meg rolig på svaberget, fremfor å velge alt jeg burde, kunne og skulle gjort for å være effektiv og hoppe over hele dette verset.

Et vers som til syvende og sist ble et vers jeg for alltid vil huske som vakkert, med varmt hjerte og stolte tårer. Et vers jeg lærte av og vokste på #selvfølelsenmin #del6 #psykiskhelse