Medfølelse i nære relasjoner

Hvorfor er det ofte utfordrende å vise medfølelse i nære relasjoner? Å være en empatisk person ovenfor dem man bryr seg om? Det gir jo ikke mening at det skal være så vanskelig!?

Det kan handle om kontekst og belastning: at man står i så mye smerte selv at man ikke evner å ta en annens perspektiv og romme en annens vonde følelser.

Det kan handle om at man tidlig lærte seg til å ta mye ansvar for andres følelser, og derfor blir opptatt av å løse, fikse og ordne for den andre når noe er vondt.

Det kan handle om at man tidlig lærte at man skal håndtere det vonde alene, og derfor trekker seg unna, forsøker å distrahere, bagatellisere eller oppfordre den andre til positivitet.

Det kan handle om at man ikke har fått hjelp til å lære å reflektere rundt egne og andres indre tilstander, sliter med å tåle forskjeller og ulike opplevelser, og blir frustrert.

Det kan handle om at man aldri har lært at kjærlighet er en viktig verdi i seg selv, og at empati og omsorg er positive kvaliteter som understøtter gode liv og styrke for alle i en befolkning.

Men det kan være veldig enkelt, uansett forutsetning og bakgrunn, å gi noen en liten dusj med medfølelse om man prøver med intensjon:

- Hvordan har du det?
- Hvordan er det for deg?
- Hvordan opplever du det?

- Hva føler du da?
- Hva tenker du?

- Det gir mening at du har det sånn.
- Jeg kan forstå at du føler det sånn.
- Det har du all grunn til!

- Vil du fortelle meg mer?
- Jeg vil gjerne høre mer om det.
- Jeg blir nysgjerrig på..
- Skal vi utforske det sammen?

- Jeg verdsetter åpenheten din..
- Takk for at du lar meg være her for deg.

- Hva trenger du nå?
- Hva kan jeg bidra med?

Artwork by @jacobjonasthecompany