Graviditet: en psykisk påkjenning
Gravid? Mange opplever å være utslitt hele tida og streve med å forstå sitt eget følelsesliv. Per i dag får de fleste barn etter å ha levd nærmere 30 år, og på det tidspunktet har personligheten stort sett satt seg. De fleste kjenner seg selv og sine reaksjonsmønstre ganske godt. Selvet er på et vis forutsigbart. Og da kan det kjennes overveldende og vanskelig å plutselig bli overrumplet av reaksjoner man ikke kjenner igjen. Det kan oppleves som kontrolltap, og det er de færreste fan av. Vi mennesker liker å ha grei kontroll på oss selv og vårt eget liv, og en graviditet kommer ofte i veien for det!
Når man går gravid blir man gjerne konfrontert med sin egen oppvekst, vanskelige familiære relasjoner, følelsesmessig betente minner og tema, samt egne utfordringer og egen usikkerhet. Samtidig herjer hormoner som progesteron og østrogen med hele systemet, også går en stor del av energien man har til produksjonen av et nytt menneske. Mange opererer derfor på sparebluss hele tida, og da kobler tenkehjernen oftere ut. Tenkehjernen tar seg av høyere kognitiv funksjon, så som organisering, problemløsning, perspektivtaking og selvkontroll, og den hjelper oss med å sortere og vurdere følelsesmessige signaler, og velge våre reaksjoner. Hverdagen kan altså fort bli slitsom og rotete når den er kompromittert.
Poenget her er at det er helt greit. Det er helt NORMALT! Man må imidlertid kanskje jobbe litt aktivt med sin egen aksept for situasjonen, for ubehag, for smerte, og for at den dyriske og fysiske kroppen får bestemme mye mer enn man vil i en periode. Man må kanskje også jobbe litt for å opplyse dem man har rundt seg. Kombinasjonen av å være utmattet og fanget i sine følelsers vold blir særlig eksplosiv om de nære også sliter med å forstå. Gravides emosjonelle tilstand vies mye mindre oppmerksomhet enn den fysiske, og mange får derfor ikke den hjelpen og støtten de trenger fra omgivelsene. Det er virkelig ikke sånn at man skal klare seg selv gjennom en graviditet - man trenger andre! Om du ikke klarer å opplyse partner, familie og venner selv, kan det være veldig lurt å be jordmor om hjelp!