TAKE #PRIDE IN YOURSELF
Vær deg selv! En klisjé, men like fullt en av livets største utfordringer for de aller fleste. Vi frykter å vise vårt sanne selv til andre, på godt og vondt, med alle våre følelser, nyanser og fasetter - fordi det gjør så forferdelig, fryktelig vondt å bli avvist for å være den man virkelig er.
______
Samfunnet er fullt av gamle strukturer og rammer, som preger språket, og mer eller mindre ubevisste normer og holdninger - forventninger til hvordan folk bør være for å passe inn. Få være med. Bli akseptert. Særlig sterke er forventninger til kjønn og legning. Vi som passer greit nok inn i den binære og heteronormative båsen har det enklere enn alle andre - og likevel strever vi. Er umulig for meg å forstå hvordan det kjennes å føle seg annerledes i et samfunn som fremdeles opererer med så stereotypiske forventninger til kjønn og legning, men jeg kan levende forestille meg hvor vondt det må være.
_____
Voksne forventer fremdeles tradisjonell maskulinitet av gutter og samme type femininitet av jenter. De spør den lille fyren - liker du henne? Og jenta forventes å like en gutt. Vi gir dem ennå ikke rom til å finne ut av seg selv i frihet, med vårt begrensende språk. Dette må vi faen meg jobbe masse med. Intens innsats skal til, om vi vil ha et samfunn hvor alle måter å være på aksepteres. Hvor alle barn kan føle seg sikre på at de er bra nok som de er, uavhengig av hvem de elsker og hvordan de opplever kjønnet sitt, og at det finnes mange andre som dem!
_____
Jeg vil ha det samfunnet. Barna våre fortjener det. Så de kan utfolde seg fritt på hele kontinumet av kjønn og av legning, uten å måtte lide i ensomhet, og uten å bli utsatt for trangsynte menneskers diskriminering den dagen noen bestemmer seg for at de er unormale, eller den dagen de finner frem motet til å endelig være seg selv. Jeg beundrer dere som går foran så dypt og inderlig, alle sammen!
