Gjenfødt som mor
“The most difficult part of birth is the first year afterwards. It is the year of travail – when the soul of a woman must birth the mother inside her. The emotional labour pains of becoming a mother are far greater than the physical pangs of birth; these are the growing surges of your heart as it pushes out selfishness and fear and makes room for sacrifice and love. It is a private and silent birth of the soul, but it is no less holy than the event of childbirth, perhaps it is even more sacred.” – Joy Kusek
___
Elsker disse ordene. De tydeliggjør hvor stor denne endringsprosessen egentlig er. Mammaer! Hva var den største psykiske belastningen tilknytta overgangen til livet som mor for deg? Jeg vil så gjerne samle erfaringer, til et kurs om psykisk helse for vorende og ferske mødre. Om du ikke vil dele i kommentarfeltet, send gjerne en DM! Og på forhånd tusen takk, du er en engel 🙌 Ditt bidrag vil bety mye for andre.
___
Det å gjenfødes som en ny utgave av seg selv i voksen alder er ikke lett! Altså, for noen er det relativt smertefritt; graviditeten i hovedsak magisk, fødselen fantastisk og den første tiden med det nye barnet fylt med eufori og kjærlighet. Men for andre er svangerskapet smertefullt og skremmende, fødselen forferdelig og de første årene fylt med overveldende vonde følelser, tankekjør og forvirring. Er du en av de mange, som av ulike grunner syns det er eller var utrolig tøft? Tenk at dine kjipe erfaringer kan bli en annen kvinnes støtte og trøst!
___
Sosial sammenligning er ofte vanskelig, men vi driver med det hele tida uansett, så om flere er åpne om sin sårbarhet kan det normalisere og fjerne skam. La oss jobbe sammen for å redusere presset om å være mestrende og perfekte. Man er ikke sutrete og pessimistisk om man forteller om det som er sant: man er modig og solidarisk, syns jeg.