Din emosjonelle komfortsone

Mange mennesker har et vanskelig forhold til en eller flere av følelsene sine, og opplever å bli overmannet, å miste kontroll eller gjøre ting de angrer på når de er følelsesmessig aktivert. Nedenfor ser jeg derfor litt nærmere på hvordan dette henger sammen!

Følelser i hjernen

Følelsene er sentrert i det vi kaller mellomhjernen, eller hjernens limbiske system. Hjernedelene som befinner seg her er veldig aktive når vi føler, det kan man se når man tar bilder av hjernen samtidig som man fremkaller følelsesmessige reaksjoner hos forskringsdeltakere. Når vi føler frykt er f. eks den bittelille mandelformede hjernedelen amygdala veldig aktiv. Det sikrer raske (og litt mer primitive) responser. Hippocampus og Hypothalamus er også aktive, og sikrer at vi husker farlige ting ekstra godt.

Mange deler hjernen inn i tre deler

Krypdyrhjernen: livsnødvendige funksjoner – hjerterytme, pust, søvn, stress og frykt
Mellomhjernen: følelser – som f. eks sinne, tristhet, glede og sjalusi
Storehjernen: komplekse mentale prosesser – planlegging og vurdering, impulskontroll (å bremse reaksjoner og kontrollere atferden vår), empati, selvbevissthet – “den frie vilje”

Hjernen som dampbåt – en enkel modell

etasje i dampbåten: her jobber fyrbøteren, han legger på ved så båten har energi til å kjøre, uansett hvor den skal (IMPULS OG SANSER)
etasje i dampbåten: her jobber maskinisten som passer på at båten kjører passe fort og i riktig retning (FØLELSENE)
etasje i dampbåten: her jobber kapteinen som holder oversikten, bestemmer og sikrer at båten kommer seg dit den skal, når den skal (FORNUFTEN)

Vanskelig å bruke fornuften når følelsene er sterke

Når vi føler sterkt, og f. eks er redde, blir vi dårligere til å bruke fornuften. Kapteinen sovner på et vis ved rattet. Primitive responser aktiveres; angrip, flykt eller frys. De fleste av oss har merket at evnen til å være rasjonell, empatisk eller reflektert svinner hen når vi f. eks er skikkelig redde under en presentasjon, eller sinte på kjæresten som kjefter.

Du har kanskje hørt at terapeuter råder par i konflikt til å bruke time-out når temperaturen stiger. Akkurat dette er ingen dum idé når du kjenner at du får mest lyst til å skrike og gå til personangrep. Mange mener kroppen trenger ca tyve minutter om den skal klare å roe seg. Hjernen må få pause, kapteinen trenger tida så han kan skaffe seg oversikt igjen! Hvis du bestemmer deg for å bruke time-out som teknikk for å bedre kommunikasjonen med andre er det selvfølgelig viktig at du tar opp tråden etter pausen; sorterer og reparerer. For det er det det er; en pause, ikke er avslutning.

Emosjonell komfortsone

Hva man tåler av følelsesmessig aktivering, hvor fort man aktiveres, og hvor god man er på å regulere følelsene, varierer veldig fra person til person. Noen blir svært lett overveldet og mister kontrollen over handlingene sine – mens andre virker å være mer hardføre og balanserte; kapteinen beholder liksom stort sett kontrollen.

Når du befinner deg i din komfortsone kjenner du velbehag, og du har kapasitet til å være nysgjerrig, årvåken, åpen, aktiv og tilstede i verden. Du trives, du utvikler deg. Men, dersom noen eller noe bidrar til at du opplever følelser du på ett eller annet vis ikke klarer å håndtere – dyttes du ut av komfortsonen din. Noen vil beskrive det som at du kjenner deg presset og stresset – dypest sett redd. At angstnivået blir for høyt. Og da kobler den gode gamle storehjernen ut, kapteinen sovner. Krypdyrhjernen tar over og du entrer beredskapsmodus (angrip, flykt eller frys). Vi kan ikke velge reaksjon eller kontrollere atferden vår så godt i denne tilstanden.

Din komfortsone kan vokse seg større

Vår evne til å regulere følelser utvikles ila de første leveårene, i samspill med omsorgsgiver. Vi lærer av foreldrene våre når vi er spedbarn og småbarn. Spedbarnet klarer ikke selv å regulere følelser, og trenger derfor sårt den voksne i dette øyemed. Den voksnes emosjonelle speiling av barnet er avgjørende; man viser barnet (med mimikk, kroppsspråk, handling óg språk) at følelsen forstås og rommes, men at den er håndterlig og ufarlig. Med denne hjelpen vil barnet med tid klare å regulere seg selv.

Det kan sikkert virke som om det ser mørkt ut om man hadde vanskelige oppvekstvilkår og ikke fikk den hjelpen og omsorgen man trengte da man var liten, men det er heldigvis sånn at vår komfortsone kan vokse senere i livet; evnen til å regulere følelser kan styrkes og raffineres om man jobber for det, men man trenger en god og trygg relasjon, nye emosjonelle erfaringer og passelige mengder støtte og utfordring.

Mange av de jeg har møtt, som strever med følelsesregulering, synes det er nyttig å tenke på den tredelte hjernen og sin emosjonelle komfortsone; og å sette seg som mål å utforske de følelsene som er vanskelige, i samarbeid med en person de er trygg på. Videre har mange utbytte av å jobbe med mindfulness, meditasjon og yoga. Innen denne tradisjonen er jo noe av det viktigste å jobbe med å være tilstede her-og-nå og å akseptere det som er. Dette innebærer blant annet å godta at følelser og tanker er flyktige, og at vi ofte ikke kan endre eller kontrollere dem. Vi kan imidlertid lære oss å kjenne dem, tåle dem og bruke dem på nye måter:)

Psykologpia