Følelser - en liten ABC
Hvorvidt du føler deg ivrig og nysgjerrig, trist, sjalu, eller sint, påvirker dagene, ukene og årene. Hvilke følelser dominerer hos deg? Hvilke er du godt kjent med? Hvilke unngår og ignorerer du? Hvilke er vanskelige å kontrollere? Hvilke tør du ikke vise frem? Vonde følelser som ignoreres og hoper seg opp inni oss kan f. eks bli til fysiske verkebyller, og følelser som overvelder oss kan lede til kaos i våre relasjoner. Litt følelsesmessig kompetanse kommer vi langt med, og det kan gjøre livet en god del mer behagelig å leve.
Følelsene utgjør vårt viktigste signal- og motivasjonssystem
Følelsene våre forteller oss noe om hvor vi befinner oss, i forhold til oss selv og andre - de er helt nødvendige for at vi skal klare å navigere i en sosial verden, og de forteller oss hvor vi befinner oss i forhold til våre ønsker, behov og mål. Vi etterstreber dypest sett positive følelser hele tiden, og følgelig opplevelser som skaper slike følelser. Følelsene motiverer oss altså til handling.
Når behovene våre for f. eks trygghet, anerkjennelse, kjærlighet, utforskning, utvikling, og avslapning tilfredsstilles opplever vi gjerne positive følelser, og når noe kommer i veien for dette opplever vi gjerne negative følelser. Man kan f. eks bli sint om man opplever at noen begrenser ens muligheter, eller man kan bli trist om man føler seg lite verdsatt.
Å ha det vondt er en naturlig del av det å være menneske
Vi mennesker har faktisk flere negative enn positive følelser, så det å ha negative følelser er en stor del av livet, og helt normalt. De negative følelsene er som oftest viktige signaler som ikke skal overses, da de gir oss informasjon om hva vi trenger. Noen ganger kan de fortelle oss at vi bør skifte retning eller forandre på ting. Vi bør altså forsøke å forstå hvorfor følelsen er der, og tenke over hva vi skal bruke den til - hvilke valg vi skal ta på bakgrunn av den. Dette er det viktig å forstå - for følelser kan ikke kontrolleres, de kommer og går. Det fine er at vi har muligheten til å bli gode til å velge hva vi skal gjøre med dem.
Følelsene varsler oss også når noe er veldig galt, og aktiverer systemer i kroppen som er ment å ivareta overlevelse. Frykt har f. eks en egen plass i hjernen, og aktiverer fight-flight-freeze-responsen ved akutt fare, noe som skal øke sjansene våre for å overleve. Mennesker er forskjellige, men når vi er alvorlig truet er instinktet altså å angripe, flykte eller fryse. Vi kan ikke bevisst velge mellom de tre, eller kontrollere dette.
Forskningen antyder at alle mennesker har noen hovedfølelser
- Frykt, Tristhet, Sinne og Glede
Og mange mener at disse utgjør 10 grunnfølelser:
- Frykt/skrekk
- Tristhet/fortvilelse
- Sinne/raseri
- Forakt/avsky
- Misunnelse/sjalusi
- Skam/ydmykelse
- Skyldfølelse
- Glede/velbehag
- Interesse/iver
- Ømhet/nærhet
Hvor mye og hvor sterkt man føler, og hva som trigger de ulike følelsene, varierer imidlertid veldig fra person til person. Noen syns de føler ganske lite generelt sett, andre syns de føler enormt mye hele tiden. Noen opplever å tåle enorme påkjenninger godt, andre blir lett vippet av pinnen. Både arv og miljø spiller inn her. Babyens temperament kombinert med omsorgsgiveres oppdragelsesstil og personlighet, resulterer i en type tilknytning, og over tid utvikler barnet en personlighet. Visse personlighetstrekk innebærer at man er mer sensitiv eller sårbar, enn andre.
Å ha kontakt med sine føleser gir god helse
Følelser kommer vanligvis til uttrykk ved handling/bevegelse (f. eks endringer i aktivitet, og muskelspenninger, pust). Undertrykkelse av følelser (vårt indre selv) og lite forståelse for og aksept av vonde følelser i nære relasjoner kan påvirke kroppen og føre til fysiske plager og sykdom (psykosomatiske lidelser) – eks. smerter i kroppen, muskelkramper, lammelser, spenninger, svette, hodepine, mageproblemer o.l. Det kan også føre til psykisk lidelse og smertefulle liv. Selvfølgelig spiller vår sensitivitet, biologi og våre livserfaringer inn (mengden traumatisk stress vi har opplevd) - men dersom vi har kontakt med følelsene våre og evner å uttrykke og kommunisere dem, hjelper det oss generelt sett til å være velfungerende, tilpasningsdyktige og fleksible folk.
Mange vil si at psykiske vansker opprettholdes dersom man forsøker å unngå, benekte eller undertrykke sine følelser og sitt indre liv.
Følelsesmessig kommunikasjon
Følelsesuttrykkene nedenfor går igjen i omtrent alle kulturer i hele verden, og man antar derfor at evnen til å kommunisere følelsene sinne, frykt, avsky, overraskelse, glede og tristhet er essensielle uansett hvor du befinner deg på kloden:
Tydelige og direkte følelsesuttrykk er nødvendig når vi skal kommunisere godt med andre mennesker, så det kan være nyttig å stille seg selv noen spørsmål omkring dette.
Mange av oss har en tendens til å uttrykke andre følelser enn dem vi egentlig føler (maskere dem), fordi vi er mer komfortable med å uttrykke noen følelser enn andre. Mange maskerer f. eks tristhet som sinne, fordi det kjennes skummelt å vise at man er trist (vise seg sårbar, "svak", hjelpetrengende). Slik utydelig følelsesmessig kommunikasjon skaper gjerne mye misforståelser og misnøye hos alle parter involvert. Han som innerst inne er trist men uttrykker sinne, trenger nemlig omsorg og trøst for at han skal få det bedre. Han vekker imidlertid irritasjon og avvisning hos dem rundt (det han trenger aller minst).
Følelsesmessig kompetanse i familien
Vår kunnskap om følelser, hva de betyr, hvordan de skal uttrykkes og hva de fører med seg har vi fått fra vår familie - omsorgspersonene våre og oppvekstmiljøet vårt. De første leveårene er avgjørende for vår videre evne til å forstå og regulere følelser. Den første kommunikasjonen et menneskebarn deltar i er jo den emosjonelle kommunikasjonen med omsorgsgiver.
Dersom man tidlig i livet opplever at bestemte følelsesuttrykk fører til negative konsekvenser (f. eks at uttrykk for sinne leder til å bli totalt ignorert og utestengt av omsorgspersoner) kan man lære seg å frykte disse følelsene. Dette blir etterhvert problematisk fordi alle følelser har en viktig funksjon; sinne sikrer f. eks i mange tilfeller sunn selvhevdelse. Om man ubevisst vender sinne innover kan resultatet bli depresjon og lav selvfølelse. Alle følelser fortjener altså å bli tatt på alvor og kommunisert.
Det skal sies at vi lærer mye om oss selv og om følelser også senere i livet, og som voksne, men at erfaringer i barnealder og tenårene (hvor hjernen ennå er i voldsom utvikling) påvirker i særdeles stor grad, er det ingen tvil om.