1-2-3 Personlighet
Hva er det egentlig folk mener når de snakker om personligheten? Man er jo ikke den samme hele tida? Man er jo en type med venna og en annen med familien? En når man var yngre og en ganske annen nå? Joda, vi forandrer oss som mennesker, vi har ulike roller i ulike settinger, og vi kan forandre oss over tid - men personligheten, den er enkelt forklart det ved oss som er mer stabilt.
Noen definisjoner
"Personligheten er vår måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre periode" (Torgersen, 1995).
"Personligheten definerer et individs personlige stil i interaksjon med det fysiske og sosiale miljø" (Hilgard, 2000).
"Ulike personer har en tendens til å reagere på spesielle måter i gitte situasjoner, men personen som helhet påvirkes av mange andre ting enn sin personlighet" (Karterud et al. 2001).
”Personlighet er den komplekse organiseringen av tenkning, affekter og adferd som gir retning og mønster (sammenheng) til en persons liv. På samme måte som kroppen, består personligheten av både strukturer og prosesser og reflekterer både natur (gener) og kultur (erfaring). I tillegg inkluderer personligheten virkninger av fortiden, inkludert minner om fortiden, så vel som oppfatninger om nåtiden og fremtiden.” (Pervin, 1996).
Hvordan blir den til?
Det finnes mange teorier om hvordan personligheten utvikles, men de fleste er enige om at gener og miljø virker sammen. Vi har en genetisk bagasje, men vi påvirkes av miljøet allerede i fostervannet. Miljøet bestemmer i stor grad hvilke gener "som skrus på". De fleste mener at opplevelser, aktivitet og læring tidlig i livet er avgjørende for videre personlighetsutvikling. Oppvekstforholdene og familiedynamikken har stor betydning. Når barn ankommer verden har de et temperament, og i samspill med foreldrenes personlighet, psykiske helse og oppdragerstil utvikler de en tilknytningsstil - dvs en måte å relatere til andre mennesker på. De utvikler også en egen måte å tenke og føle om seg selv og om verden, som de tar med seg videre. Så leves livet og erfaringsbanken fylles. Opplevelser og erfaringer i ungdomstida er svært formende, det skjer en massiv omorganisering i hjernen i løpet av tenårene. For mange vil f. eks følelsesmessig ustabilitet, utadvendthet og risikovillighet flate ut når man blir litt eldre. For 2/3 er personligheten ferdig utviklet og stabil når de er godt oppi tjueårene, og for noen stabiliseres den ikke før uti tredveårene.
Hvordan tester man personlighet da?
Mennesker er veldig komplekse, og veldig meningssøkende. De fleste er opptatt av å forstå seg selv og hvordan de er. Noen liker det alternative, er mer spirituelle og leser horoskoper - andre tar alle personlighetstester de kommer over på nett. Det finnes virkelig en trilliard tester, og man bør ta mye av det man leser med en diger klype salt. Om du driver mye med dette; sil ut og sug til deg det som er konstruktivt, som gir deg nyttige verktøyer eller fyrer opp under positiv utvikling. Ignorer resten. Om det blir vanskelig for deg, og det du leser blir en tvangstrøye: kanskje best å la være?
En av de få testene som er vitenskapelig godkjent er The Big Five. Når jeg skriver at den er vitenskapelig godkjent mener jeg at forskning har vist at den faktisk måler det den sier den skal måle, og at resultatene er stabile over tid, og uavhengig av øyet som ser. Den finner også det samme i ulike kulturer, og på ulike språk.
De 5 personlighetstrekkene som er ganske stabile hos folk er graden av: ekstraversjon (motpol introversjon), nevrotisisme (motpol emosjonell stabilitet), åpenhet (motpol tradisjonstro, rigid), samvittighetsfullhet (motpol spontan, planløs), omgjengelighet (motpol konkurrerende, manipulerende)
Si at du testes når du er 27 år og personligheten har stabilisert seg, og du skårer veldig høyt på et personlighetstrekk, så vil det forbli høyt, selv om det kan skje endringer innen et visst spenn. Hvis du er skikkelig utadvendt, ganske emosjonelt stabil, gjennomsnittlig målstyrt og strukturert, veldig vennlig og hjelpsom, og svært tradisjonstro og opptatt av de materielle ting - så vil dette forbli relativt stabilt om man sammenligner deg med andre i senere faser av livet. Det må imidlertid ikke forveksles med at personligheten er helt uforanderlig.
Hvor bor den?
Mange sier at personligheten bor i pannen, i den fremre pannelappen - også kalt hjernens dirigent, fordi den styrer det meste og kobler sammen andre funksjoner (f. eks følelser og hukommelse). I pannelappen skjer det komplekse saker: planlegging, organisering, regulering og vurdering. Intuisjon, humor, evnen til å føle empati, gjøre moralske bedømmelser, og være selvbevisst, holder også til her. Hos mennesker er 30% av hjernen pannelapp, mens hos f. eks hunder er bare 5% pannelapp! Personligheten tar altså en god del plass inni kraniet ditt - men det er kanskje greit?
