Fysisk berøring er en grunnleggende del av menneskelig interaksjon! Vi trenger det for å føle oss elsket og nær andre. Fra vi ankommer kloden sitrer vi etter tilknytning, og den emosjonelle kontakten som i stor grad formidles gjennom kroppen. Vi finner roen når vi strykes, holdes, vugges og kysses.
Read MoreVi blir kort fortalt slitne av den typen stimulusoverdose vi får av våre moderne teknologiske liv. Vi lider av kronisk «overveldelse», som forsterker opplevelsen av at livet i sin helhet er stressende og utmattende. Flere utvikler avhengighet. Og avhengighet er fælt. Det kupper belønningssystemet så alle andre opplevelser utløser mindre dopamin, og opplevelse av glede og nytelse.
Read MoreNår man hovedsakelig befinner seg i operativt gjøre-modus, skal prestere eller produsere noe, og sånn sett er på vei mot et mål som ligger i fremtiden, kan man risikere å miste kontakten med egne behov og følelser. Det er det som er greia: man glemmer å kikke innover, kjenne etter, legge merke til hva man trenger, hva man ønsker, søke seg mot det, sette tydelige grenser, si stopp, og nei til det som belaster. Man ignorerer alarmsystemet - følelsene som forsøker å få oss til å lytte!
Read MoreEn av grunnene til at vi er så stressa er det evige produksjons- og prestasjonsjaget. Vi blir flasket opp på dette fra barnsben av, det starter på skolen om ikke før, og skolesystemet blir beklageligvis bare mer og mer test- og resultatorientert. Det er lite fokus på god prosess, på å gjøre en innsats, på å lære i seg selv, på fordypelse, på selvinnsikt og på tilstedeværelse. Det er lite fokus på relasjoner og psykologi, på medfølelse og selvivaretakelse. Dette er et alvorlig problem, for det er slikt man kommer til å trenge mye av i fremtidens hamsterhjul om man skal bevare god helse.
Read MoreFølelser er indre og subjektive opplevelser. Du kjenner en følelse i kroppen - du kan for eksempel oppleve å bli kald, eller varm, få vondt i magen, eller i brystet, merke at det kribler i beina, eller bruser i blodet! Man har forsket mye på følelser, og ulike følelser ser ut til å kjennes på ulike steder og ledsages av en del særegen hjerneaktivitet. De er livsviktige, men allikevel fortsatt ganske mystiske.
Read More
Noe av det viktigste vi gjør for babyer det første året er å se på, snakke til og berøre dem med kjærlighet, varme og ømhet, og å speile deres følelser på en god måte. Denne emosjonelle, kroppslige kontakten kommer før alt annet og er grunnlaget for utviklingen av selvet. Om vi klarer det får vi formidlet det livsviktige budskapet «du er verdt å elske», «du fortjener omsorg» og «jeg vil deg».
Voldsutøvelse er aldri offerets skyld. Det er utøver som har det fulle ansvar og som må jobbe med seg selv for å lære seg nye ferdigheter og finne løsninger. Likevel finnes det nyttige samtaleverktøy som kan brukes av alle som ønsker å forebygge: både de som har en tendens til å bruke vold, og de som blir utsatt for det. Et av dem heter Giraffspråk, og oppskriften fungerer godt for mange når de befinner seg i konfliktfylte og ubehagelige situasjoner.
Read MoreDu som er voksen bør også kommunisere tydelig hva angår ditt eget indre liv, og gå foran som rollemodell. Det er ikke lett når man er sliten, hvilket de fleste småbarnsforeldre er - så det holder at du gjør så godt du kan! Sett ord på følelsene og vær oppriktig når barnet eller andre spør hvordan du har det, men forklar at du håndterer ditt eget. Huskeregel: no oversharing - du vil unngå at barnet forsøker å ta ansvar for ditt følelsesliv.
Read MoreDet å reflektere om psyken er noe man kan være mer eller mindre god til, og det lønner seg å øve opp evnen. Mange kaller det for mentalisering! God mentalisering styrker relasjoner. Man antar videre at det styrker evnen til å regulere følelser, være mentalt fleksibel, velge sunne handlinger og trives med seg selv.
Read MoreBlir du noen gang misunnelig? På andres glede, selvtillit, talent, mestring eller utstråling? Svaret er nok ja, men misunnelse er den følelsen vi skammer oss aller mest for å kjenne på, og som vi derfor benekter, både ovenfor andre og oss selv. Misunnelse er rett og slett bare vanskelig, men skal man tro historiebøkene har det alltid eksistert og vært nærliggende for vår art.
Read MoreDe fleste av oss heller mest mot en av to typer stiler når det stormer i forholdet: avvisende eller avhengig. Den avvisende trekker seg typisk unna, blir kanskje stille, og vil gjerne ha fred, mens den avhengige blir oppsøkende, uttrykker følelser og vil prate.
Read MorePsykologen og forskeren Gottman fant at par som holder sammen har helt klare fellestrekk: 1. De klager fremfor å anklage, når noe er galt. 2. De tar medansvar når problemer oppstår, framfor å hele tida legge skylda på den andre, eller på eksterne faktorer. 3. De viser takknemlighet for små ting den andre gjør i hverdagen, fremfor å vektlegge det som er negativt. 4. De tar initiativ til å løse problemer og er flinke til å reparere etter krangler.
Read MoreDet er viktig å utforske hverandres indre verden! Når man har vært sammen en stund tror man ofte at man kjenner den andre inn og ut, og at det ikke er noe nytt å oppdage. Det stemmer ikke! Vi forandrer oss hele livet, og hvis man ønsker at interessen, lidenskapen og kjærligheten i et forhold skal opprettholdes over tid er det innmari viktig å hente frem nysgjerrigheten og fortsette å stille hverandre spørsmål!
Read MoreUnge menneskers opplevelse av ensomhet øker dessverre gradvis. Ensomhet handler om å lengte etter nærhet til andre og å kjenne seg ufrivillig alene. Man kan være ensom alene óg sammen med andre. Når man er ensom sammen med andre handler det ofte om at man ikke greier å være seg selv, eller føler at andre ikke ser og forstår en.
Read MoreVi har alle en egen tilknytningsstil: en spesifikk måte å forholde oss til våre nærmeste på. Denne stilen etableres i løpet av våre første leveår, og er ganske stabil livet igjennom. Den kan endres med innsats, men det tar tid. Vi er nemlig eksperter på å operere på automatikk i våre nære relasjoner, og på å gjenskape og videreføre forhold som ligner de vi har hatt før.
Read MoreHøytider vekker sterke følelser hos de fleste, fordi ritualene i en kultur ofte er ment å samle folk, glede folk og styrke fellesskapsfølelsen. For de som har vokst opp med mangler, og for de som har opplevd vanskelige ting på merkedager, kan høytider trigge bekymring, sorg, frykt og sinne.
Read MoreVi nordmenn er noen forferdelige miljøsvin med noen horrible forbruksvaner året rundt! Vi topper listene over konsum i Europa per husholdning. Klimagassutslippene fra vårt totale klesforbruk er enormt, det tilsvarer omtrent 800.000 biler, og hvert femte plagg i norske garderober brukes ikke engang. Om alle forpestet miljøet som oss hadde vi trengt flere jordkloder.
Read MoreI dag beskrives en økende fødselsangst i befolkningen, og jeg vil anta prestasjonspresset, perfeksjonismen og informasjonsoverfloden har noe med saken å gjøre. Om man går fødselen i møte med intens research online, sosial sammenligning og en forestilling om at ting må skje på en bestemt måte, er det stor sannsynlighet for at man blir voldsomt urolig.
Read MoreOpp igjennom historien har man ansett kvinners kropper som noe andre har mer makt over, eierskap til og rett til, enn dem selv. Og i store deler av verden, inklusive i Norge, er det fremdeles slik på mange områder. Kvinnekroppen blir objektivisert i alle livets faser: som samfunnets sexobjekt og som inkubator for nytt liv. Objektivisering reduserer empati og respekt.
Read MoreParallelt med at norske kvinner har blitt økonomisk og politisk likestilt, har skjønnhetstyranniet blitt sterkere og kvinneidealet snevrere. Vi mennesker er helt avhengige av tilhørighet og aksept, og vi forsøker derfor alltid å gjøre oss attraktive for andre så vi skal bli inkludert. Det er idealet i kulturen som forteller oss hva det er som skal til, og det siver gjerne inn på et ubevisst plan.
Read More