Husk at du kan styrke din egen interesse for andre mennesker ved å være klar over at det er ekstremt mye du ikke vet, og at alle mennesker har tusenvis av spennende historier i seg. Til og med dem du har kjent i årevis.

Husk på at oppmerksomhet er en av de fineste gavene vi gir hverandre! Akkurat som barn trenger de voksnes udelte oppmerksomhet og tilstedeværelse om de skal utvikle seg positivt, så trenger vi voksne å være nærværende med hverandre om vi skal utvikle gode og trygge relasjoner.

Husk at det å gi tydelige tilbakemeldinger til en annen, er litt som å si «denne relasjonen er viktig for meg» eller «du betyr noe for meg». Vi i Norge er kjent for å være konfliktskye.

Husk at du må forplikte deg til en relasjon om du vil at den skal bli ordentlig givende, dyp og spennende. Akkurat som en blomst må ivaretas om den skal blomstre.

Husk på at om du ønsker bedre relasjoner, eller nye relasjoner, så må du starte med å ta initiativ selv. Vi mennesker er sjukt redde for avvisning, at vi kan unngå dette i en evighet.

Husk på å velge hvem du bruker oppmerksomheten og tiden din på. Det er dyrebare ressurser, så gjør bevisste prioriteringer. Hvem vil du dele livet ditt med? Hvem skal være dine livsvitner?

Husk at behovet for kjærlighet; tilknytning og tilhørighet, er grunnleggende og avgjørende for god livskvalitet og helse!

Masse forskning viser at par som trives sammen over LANG tid er veldig gode på å klage, fremfor å anklage. Høres kanskje rart ut at klaging er en god ting? Poenget er at man bør snakke om det som er kjipt, men ta utgangspunkt i sin egen opplevelse når man deler det.

En av parforholdets verste fiender er stagnasjon. Folk som lever side om side, men slutter å vokse sammen, holder ikke ut. I et sunt parforhold beveger man seg igjennom sykluser av harmoni, brudd og reparasjon.

husk på at når du viser frem sårbarheten din, og deler de vonde følelsene, ikke bare de gode - så tar andre det ofte som et tegn på tillit.

Når du forsøker å vise deg frem til andre som du er: være autentisk og ufiltrert, får du bedre kontakt. Relasjonene blir emosjonelt nære og ekte: vi liker tross alt mennesker som er modige nok til å vise frem sine sår, arr, skjøre partier og sin særegenhet! Og som briljerer littegrann med sin unike sammensetning: som virkelig er seg sjæl! Er du ikke enig i at folk som uttrykker seg tydelig og tidvis presenterer ekstrem personlighet, er morsomme og befriende?

Responsen og tilbakemeldingene vi får fra menneskene vi har rundt oss i oppveksten former vårt syn på oss selv; de skaper selvfølelsen. Om andre gir deg følelsen av at du er verdt å elske, helt ubetinget, er det det du lærer. Om de kommuniserer at du er feil, eller at deler av deg ikke er bra nok, er det det du lærer. Dersom ditt indre liv; dine følelser og tanker, ignoreres, latterliggjøres, dømmes, kritiseres eller møtes med forakt, blir du usikker på egen verdi.

Politikerne vil at vi skal bære frem flere barn: så krev mer ressurser til kvinne- og mødrehelse. Så det blir fristende for oss å innfri. Så vi opplever at det å bære frem barn blir tatt på alvor. Så vi føler oss verdsatt for det arbeidet vi gjør. Å investere i et sammenhengende og sømløst tilbud til nye mødre og familier, er på toppen av det hele den ultimate form for forebygging. Tidlig intervensjon for alle barna!

De fire elementene vennskap, romantikk, demokrati og sex er alle nødvendige om man skal bevare et godt forhold over lang tid - men å balansere alle er jo virkelig ikke en enkel oppgave? Nope! De fleste går igjennom perioder hvor de ikke skjønner helt hvorfor de gidder. Tordenskyene som hamrer på taket og veggene deres, kan komme i form av psykiske utfordringer, fysisk sykdom, tidspress, vanskelige arbeidsforhold, forelskelser eller økonomiske kriser, lista over hva som kan gjøre livet vanskelig å leve, og et forhold vanskelig å berge, er veldig lang.

Mange mener at man trenger 4 elementer i et levedyktig parforhold! Og at man må passe på å ha litt av alt om det skal funke. Disse fire er vennskap, demokrati, sex og romantikk! Les mer om de ulike elementene i dette innlegget :)

Den nyfødte mammaen befinner seg i en av livets mest sårbare faser. Man følges opp under graviditet og forbereder seg til fødsel, men det er i barseltiden de fleste virkelig får kjørt seg, og særlig i vårt samfunn. For på toppen av at man har en kropp som trenger lang tid på å finne tilbake til seg selv, hormoner som kriger, ukjente emosjonelle svingninger, kognitive begrensninger på grunn av søvnmangel, og en tass som trenger alt du har å gi, så føler mange seg som den eneste som ikke får det til som de vil. Som ikke strekker til. Som ikke er god nok.

Jeg er opptatt av egenkjærlighet for samholdets og nestekjærlighetens skyld. Mennesker som trives og har gode følelser i hverdagen sin, har nemlig flere trygge og gode relasjoner til andre. Det er et av de tydeligste kjennetegnene. Vårt individsentrerte samfunn kan få folk til å glemme akkurat det, så jeg er opptatt av å hele tiden fremme et relasjonelt fokus på et overordna plan.

Selv om denne gnagende opplevelsen kan knyttes til kulturen og er typisk for vår tid, kan kronisk dårlig samvittighet også være et tegn på at man har veldig skjør selvfølelse, og alltid bærer på skyld som stammer fra relasjonelle opplevelser i oppveksten. Uansett årsak er det noe man bør være bevisst, og jobbe for å deale med!

Når du blir redd aktiveres det sympatiske nervesystemet ditt. Det betyr at kroppen tar følelsen din på alvor, og aktiverer kjemp- flykt- eller frys-responsen. Så selv når du ikke helt får med deg hva som skjer, og mangler innsikt i den underliggende følelsen, så vet kroppen. Og den jobber på for å beskytte deg. Pulsen og blodtrykket øker, adrenalin og noradrenalin seiler rundt i blodet. Du merker det kanskje ikke, men fornuften lener seg tilbake, rasjonaliteten pauser, og tankene henger ikke like godt sammen. Systemet ditt tyr til ulike typer primitive beskyttelsesmekanismer.

I første fase av et kjærlighetsforhold er de fleste opptatt av likhet. Herregud! Vi passer så godt sammen! Vi har bare så mye til felles! Vi er som to dråper vann! Sjelevenner!! Man identifiserer seg med den andre, leker godt sammen og blir blind for forskjellene selv om de er der. Man føler ofte at likheten er en forutsetning for forholdet, og for kjærligheten man har for hverandre.