Unge menneskers opplevelse av ensomhet øker dessverre gradvis. Ensomhet handler om å lengte etter nærhet til andre og å kjenne seg ufrivillig alene. Man kan være ensom alene óg sammen med andre. Når man er ensom sammen med andre handler det ofte om at man ikke greier å være seg selv, eller føler at andre ikke ser og forstår en.

Høytider vekker sterke følelser hos de fleste, fordi ritualene i en kultur ofte er ment å samle folk, glede folk og styrke fellesskapsfølelsen. For de som har vokst opp med mangler, og for de som har opplevd vanskelige ting på merkedager, kan høytider trigge bekymring, sorg, frykt og sinne.

Unge menn er de mest selvmordsutsatte i Norge. Kvinner rapporterer om mer psykiske plager og har flere selvmordsforsøk, men over dobbelt så mange menn tar livet sitt! Basert på hva vi vet per dags dato forårsakes det ofte av at menn ikke klarer å håndtere vonde følelser som resultat av nederlag og manglende mestring.

Det å føle at man alltid bør være positiv i møte med seg selv og andre, er ikke bra. Det å ha det godt med seg selv innebærer for eksempel å ta seg tid til å oppleve det som er vondt. Og det å ha trygge relasjoner innebærer å dele hele spekteret med dem vi er glad i, og våge å bearbeide det kjipe sammen med andre. Det er viktig å ikke måtte være på plass, avklart, ryddig, kontrollert, strukturert og konstruktiv i hver interaksjon man har.

Vi kan komme langt med god selvtillit, men selvfølelsen betyr aller mest. Vi trenger god selvfølelse om vi skal trives i livet og ha god psykisk helse. Selvfølelsen påvirker hvordan vi behandler oss selv og andre, og den påvirker vår evne til å håndtere motgang i livet: med dårlig selvfølelse føler man raskt på usikkerhet, skyld og skam, f eks når man ikke mestrer ting. Selvfølelsen påvirker altså selvtilliten!

Noen ganger kan man ikke bare velge å ha det godt. Noen ganger tar ting tid, og da kan man virkelig fortape seg i fokus på kontroll og forandring, fokus på at man bør gjøre noe annerledes, noe proaktivt og noe konstruktivt. Være løsningsorientert. Positiv! Noen ganger funker det bare ikke. Noen ganger gjør det mest skade. Noen ganger skaper det skam. Noen ganger trenger man mest av alt AKSEPT!

Mange unge føler at alt går til helvete, og at det ikke er noe vits å gjøre en innsats eller planlegge for fremtiden. Flere tenker at det er for sent for oss mennesker, og at vi uansett hvert øyeblikk vil stå med begge beina midt i et menneskeskapt inferno preget av naturkatastrofer, krig, sykdom og sult. At kollektiv lidelse er neste stopp, om man da ikke allerede er fylt til randen av den grunnet velutviklede empatiske evner.

Når du havner i flyt forsvinner tid og rom. Du kjenner deg energisk og effektiv, også smelter du sammen med det du gjør. Ting kommer av seg selv, det kjennes lett og naturlig, og det blir ofte bra. Hjernen vår går inn i en tilstand som ligner mer på hvile eller dyp meditasjon (alpha og theta) enn på aktiv konsentrasjon (beta), og vår indre kritiker blir lammet.

Om du ofte er nedstemt og utafor kan det være greit å reflektere litt rundt egne tankemønstre. Er de automatiske tankene dine ofte destruktive? Er din indre stemme kritisk, negativ og streng? I tilfelle kan det hjelpe å jobbe for å legge merke til den når ting er vanskelig. Våre automatiske og ubevisste tanker preger oss til enhver tid, men hos noen av oss er disse gjennomgående mer negative og selvdestruktive.

I gamle dager var skam tett knyttet til religiøs tro, sosiale normer og samfunnets moralkodeks, men nå er de fleste så uavhengige, selvstendige og sekulære at de gjør som de vil og dyrker seg selv uten skrupler. I dag er skam først og fremst knyttet til selvopplevelsen vår. Vi blir aldri verdifulle nok, flinke nok, eller gode nok. Folk skammer seg for å være menneskelige - for å være sårbare og ha svakheter. Mange skammer seg rett og slett for å føle og reagere på måter de syns avviker fra det som er rett, rimelig og fornuftig.

Mindfulness er å skru av autopiloten og skifte gir fra gjøre-modus til være-modus. Det er å være tilstede her-og-nå, ved å rette oppmerksomheten mot sanseopplevelser eller mentale prosesser (tanker og følelser) i nåtid. Flere hevder det er tredelt og inkluderer både intensjon (vi er tilstede her-og-nå med vilje), oppmerksomhet (vi følger med på hva som skjer akkurat nå og er bevisste på det) og holdning (vi etterstreber å være aksepterende ovenfor oss selv og andre).

Mentalisering er å tenke om egne og andres indre tilstander. Når man mentaliserer forstår man opplevelse og handling i lys av indre prosesser som følelser, antakelser, holdninger, ønsker, håp, kunnskap, intensjoner, planer, drømmer, forventninger, og motiver. God mentalisering styrker evnen til å tåle livets nyanser, regulere følelser, være mentalt fleksibel og tilpasningsdyktig i møte med verden, forstå andre og fungere godt i relasjoner, forstå seg selv og kjenne at man har en kjerne, og velge konstruktive handlinger.

Hvorvidt du føler deg ivrig og nysgjerrig, trist, sjalu, eller sint, påvirker dagene, ukene og årene. Hvilke følelser dominerer hos deg? Hvilke er du godt kjent med? Hvilke unngår og ignorerer du? Litt følelsesmessig kompetanse kommer vi langt med, og det kan gjøre livet en god del mer behagelig å leve.