Andre kan elske deg selv om du ikke elsker deg! Og du kan elske andre selv om du ikke elsker deg! Det er godt å vite at andre kan se oss med kjærlige øyne når vi ikke klarer det selv, og at de kan ta vare på oss når vi bare er slemme mot oss selv. Og det er deilig å vite at vi kan klare å møte andre med kjærlighet, og gi dem varme, plass og omsorg, selv når vi føler oss skikkelig dritt.

På noen måter dømmer vi nesten mest i nære relasjoner, for vi blir så ekstremt forutinntatte med folk vi kjenner godt! Jeg kan f. eks ta meg selv i å tillegge typen kjipe intensjoner han ikke har og bli sur for det: avsi urettmessig dom og ilegge straff! Vi antar vi vet hva andre tenker og føler, og hopper bukk over spørsmålene. Når det skjer havner vi raskt i konflikt. For vi misliker alle sterkt å bli misforstått og plassert. Særlig av dem vi elsker.

Delt oppmerksomhet er kvalitetstid. Man trenger ikke kjøpe fancy ting eller investere i dyre opplevelser, så lenge man klarer å spa frem tålmodighet til å utforske verden med dem, på deres nivå. Er godt å huske på at utrolig mye positivt og utviklende samvær mellom voksne og barn handler om å være sammen om å oppdage livet. Det handler om å dele intensjon. Utveksle blikk, smil og fortsette i fellesskap.

Er det sånn at du raskt kjeder deg og scroller løs? Da er det mulig hjernen din er overopphetet og avhengig av nyhet. Vi lever i et samfunn preget av overflod, stimuluseksplosjon - det er lite tid og mye av alt. Sensasjoner som aldri stopper. Informasjonskanaler i alle ender. Underholdning til enhver tid. Flere av oss får jevnlig stimulusoverdose. Og heller enn å få diagnoser og medisiner, burde nok mange av oss få resept på litt skjerming. Litt stillhet. Litt stillstand. Og litt natur.

Flere mener at moderne psykologers fokus på tilknytning, relasjoner og emosjoner, har resultert i en generell forglemmelse av begjær. At mange har vært så opptatt med å avskrive den gamle psykoanalysens seksualisering av selve livet, at de i samme slengen har avskrevet vår seksualitet! 

Dette magiske øyeblikket vil jeg dedikere til alle hverdagens såre tårer, herjende hormoner, søvnløse netter, skrikende småtroll, knuter i magen, tettpakka timeplaner, uro, usikkerhet, utilstrekkelighet, iskalde kaffekopper, moste hjerner, unødvendige diskusjoner, rødsprengte øyne, tvil, sinte stemmer, bakterieinfiserte støvansamlinger, skamrøde kinn, vonde krangler, strukne fjes, sprukne lepper, sultne mager, sarte egoer, tårn med skittentøy, svimle hoder, stikkende men utrygge blikk -

La privilegiene dine og makten som følger med understøtte din menneskelighet og kapasitet til empati: ikke misbruk fordelene samfunnet serverer deg. Kjenn ordentlig etter: Bidrar du til å gjøre livet kjipere for noen som har et mer utfordrende utgangspunkt enn deg? 

Når du forsøker å vise deg frem til andre som du er: være autentisk og ufiltrert, får du bedre kontakt. Relasjonene blir emosjonelt nære og ekte: vi liker tross alt mennesker som er modige nok til å vise frem sine sår, arr, skjøre partier og sin særegenhet! Og som briljerer littegrann med sin unike sammensetning: som virkelig er seg sjæl! Er du ikke enig i at folk som uttrykker seg tydelig og tidvis presenterer ekstrem personlighet, er morsomme og befriende?

Jeg syns du skal velge deg selv med god samvittighet, og praktisere egenkjærlighet for din egen, nestekjærlighetens og samholdets skyld! Når du er grei med deg, er det godt for andre. Her er noen av mine fokuspunkter - som også funker for mange andre mennesker, skal man tro vitenskapen:

Responsen og tilbakemeldingene vi får fra menneskene vi har rundt oss i oppveksten former vårt syn på oss selv; de skaper selvfølelsen. Om andre gir deg følelsen av at du er verdt å elske, helt ubetinget, er det det du lærer. Om de kommuniserer at du er feil, eller at deler av deg ikke er bra nok, er det det du lærer. Dersom ditt indre liv; dine følelser og tanker, ignoreres, latterliggjøres, dømmes, kritiseres eller møtes med forakt, blir du usikker på egen verdi.

Når du puster ordentlig inn får organene mer oksygen, og når du puster ordentlig ut kvitter du deg med avfallsstoffer. Nå viser den moderne forskningen at man kan kontrollere nervesystemet sitt med pusten: både hjerne og kropp påvirkes, og kan roes og aktiveres. Det påvirker følgelig emosjonelle tilstander, muskelspenninger, blodtrykk og puls. «Pust helt ned i magen» er absolutt ikke et tåpelig og uvitenskapelig kjerringråd. Kontrollert og dyp pusting aktiverer det parasympatiske nervesystemet, som er kobla på når kroppen virkelig hviler og henter seg inn.

Samfunnet er fullt av gamle strukturer og rammer, som preger språket, og mer eller mindre ubevisste normer og holdninger - forventninger til hvordan folk bør være for å passe inn. Få være med. Bli akseptert. Særlig sterke er forventninger til kjønn og legning. Vi som passer greit nok inn i den binære og heteronormative båsen har det enklere enn alle andre - og likevel strever vi. Er umulig for meg å forstå hvordan det kjennes å føle seg annerledes i et samfunn som fremdeles opererer med så stereotypiske forventninger til kjønn og legning, men jeg kan levende forestille meg hvor vondt det må være.

Hvor langt strekker empatien din seg? For mange mennesker inkluderer den kun dem de tror ligner dem selv. Det er normalt, men det forandrer seg når vi virkelig åpner øynene og tar verden innover oss. Det var først på midten av nittenhundretallet at mennesker skjønte at deres egne babyer hadde komplekse følelser, ønsket nærhet, søkte kjærlighet, og at å imøtekomme dette var det viktigste av alt, om de skulle utvikle seg til sterke individer. I dag er det dyrene vi ikke forstår, og unnlater å møte med empati.

Politikerne vil at vi skal bære frem flere barn: så krev mer ressurser til kvinne- og mødrehelse. Så det blir fristende for oss å innfri. Så vi opplever at det å bære frem barn blir tatt på alvor. Så vi føler oss verdsatt for det arbeidet vi gjør. Å investere i et sammenhengende og sømløst tilbud til nye mødre og familier, er på toppen av det hele den ultimate form for forebygging. Tidlig intervensjon for alle barna!

At kvinner som åpner munnen om kvinnesak, og som mener sterkt offentlig, blir utsatt for angrep og diskriminering. Utfordringene tydeliggjør imidlertid bare hvor utrolig viktig det er at vi fortsetter å ta plass og protestere mot urett. Alt det skumle som skjer i verden for tiden tvinger stafettpinnen tilbake til hånda mi, og forhåpentligvis er vi mange som opplever at vi må ta ansvar. Et konservativt, direkte bakstreversk menneskesyn sprer seg i vesten. Og det er mye kvinnefiendtlige holdninger som promoteres!

Det er dessverre mange som snubler rundt i narrativene sine, som passive passasjerer. Som bedøver hjernene sine med umiddelbar og overfladisk behovstilfredsstillelse. Som stilner de grunnleggende, rene følelsene med et endeløst operativt gjøremodus. Det å leve på automatikk og å følge strømmen blindt, er risikosport. Det kan resultere i eksistensielle kriser, i vonde liv og i psykisk lidelse. Du trenger ikke en soleklar plan med konkrete mål om en type prestasjon. Men du trenger intensjon. Mennesker som har en klar intensjon for livene sine opplever det oftere som meningsfylt og givende.

Bekymringer er negative tanker om fremtiden, basert på frykt for det som kan komme. Og når vi tenker negative tanker om fremtiden og hvor ille alt kan gå, blir vi bare mer urolige. Sånn baller det på seg. Til vi går rundt og bekymrer oss hele tiden. Vi blir fanget i fremtiden, i versjoner av den: som kanskje kommer, kanskje ikke. Samtidig ruller livet vi faktisk lever forbi oss. Uten at vi evner å virkelig oppleve det. Ta det inn og ta del i det som skjer. Smake nøye på alt vi er så heldige å få erfare her og nå.

De fire elementene vennskap, romantikk, demokrati og sex er alle nødvendige om man skal bevare et godt forhold over lang tid - men å balansere alle er jo virkelig ikke en enkel oppgave? Nope! De fleste går igjennom perioder hvor de ikke skjønner helt hvorfor de gidder. Tordenskyene som hamrer på taket og veggene deres, kan komme i form av psykiske utfordringer, fysisk sykdom, tidspress, vanskelige arbeidsforhold, forelskelser eller økonomiske kriser, lista over hva som kan gjøre livet vanskelig å leve, og et forhold vanskelig å berge, er veldig lang.

Mange mener at man trenger 4 elementer i et levedyktig parforhold! Og at man må passe på å ha litt av alt om det skal funke. Disse fire er vennskap, demokrati, sex og romantikk! Les mer om de ulike elementene i dette innlegget :)

Det tok en evighet for kvinner å få rettigheten til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. Så det at kvinner i dagens moderne verden, IGJEN må kjempe hardt for retten til selvbestemt abort, og også fratas denne i flere nasjoner, er i mine øyne totalt absurd og dypt trist. Jeg syns utviklingen er noe vi alle bør merke oss og følge nøye med på. For hva er årsaken til dette økende behovet for å igjen skulle dominere og kontrollere kvinners liv?