Vi er noen av de mest privilegerte menneskene i verden, vi har de beste forutsetningene for å gå foran som gode rollemodeller, så om ikke vi klarer å forandre oss og bli miljøvennlige: hvem skal klare det da? Greit å være bevisst at deler av den grønne bevegelsen har forsøkt å bli akseptert ved å sende et budskap det er lettere for folk å svelge: økonomisk vekst og bærekraftig utvikling er forenlig. Teknologi er redningen, punktum, så vi kan fortsette å konsumere på samme nivå! Dette er tull.

Jeg vil anta du bruker mye tid på å pusse tenna, vaske deg, spraye deg med godlukt og deo, smøre deg inn, barbere deg, kanskje sminke deg, fikse sveisen, velge antrekk - men hvor mye tid bruker du på å pleie innsiden din? Hvis vi hadde brukt bare LITT av den tiden vi bruker på det ytre og på materielle ting i hverdagen, på mental hygiene eller spirituell og åndelig praksis, tror jeg vi hadde vært et mye friskere og gladere folk.

Den nyfødte mammaen befinner seg i en av livets mest sårbare faser. Man følges opp under graviditet og forbereder seg til fødsel, men det er i barseltiden de fleste virkelig får kjørt seg, og særlig i vårt samfunn. For på toppen av at man har en kropp som trenger lang tid på å finne tilbake til seg selv, hormoner som kriger, ukjente emosjonelle svingninger, kognitive begrensninger på grunn av søvnmangel, og en tass som trenger alt du har å gi, så føler mange seg som den eneste som ikke får det til som de vil. Som ikke strekker til. Som ikke er god nok.

Hva tror du på? Noe av det som kjennetegner mennesket er at vi har evnen til å tro, men det moderne mennesket har i stor grad skrinlagt spiritualiteten sin!

Dette er sørgelig av mange grunner. Vi mister blant annet ritualer som har vært dypt helsefremmende for mennesker i tusenvis av år. Jeg vil starte med fire av dem nå, som jeg mener alle moderne og troløse mennesker bør forsøke å inkludere i hverdagen sin. Disse praksisene bidrar til å løfte bevisstheten et par hakk, opp på metanivå, og de gir rett og slett god mental hygiene og underbygger fine liv!

Jeg er opptatt av egenkjærlighet for samholdets og nestekjærlighetens skyld. Mennesker som trives og har gode følelser i hverdagen sin, har nemlig flere trygge og gode relasjoner til andre. Det er et av de tydeligste kjennetegnene. Vårt individsentrerte samfunn kan få folk til å glemme akkurat det, så jeg er opptatt av å hele tiden fremme et relasjonelt fokus på et overordna plan.

Selv om denne gnagende opplevelsen kan knyttes til kulturen og er typisk for vår tid, kan kronisk dårlig samvittighet også være et tegn på at man har veldig skjør selvfølelse, og alltid bærer på skyld som stammer fra relasjonelle opplevelser i oppveksten. Uansett årsak er det noe man bør være bevisst, og jobbe for å deale med!

Demokratiet er i faresonen når folk flest går rundt og er litt redde. I dag er mange redde fordi jorda er syk. Når man må konkurrere om ressurser, stiger frustrasjonen og tendensen til å favorisere egen gruppe, og terskelen for å diskriminere «de andre» blir lavere. Alle som er annerledes, blir raskere ansett som en konkurrent eller en trussel.

Når du blir redd aktiveres det sympatiske nervesystemet ditt. Det betyr at kroppen tar følelsen din på alvor, og aktiverer kjemp- flykt- eller frys-responsen. Så selv når du ikke helt får med deg hva som skjer, og mangler innsikt i den underliggende følelsen, så vet kroppen. Og den jobber på for å beskytte deg. Pulsen og blodtrykket øker, adrenalin og noradrenalin seiler rundt i blodet. Du merker det kanskje ikke, men fornuften lener seg tilbake, rasjonaliteten pauser, og tankene henger ikke like godt sammen. Systemet ditt tyr til ulike typer primitive beskyttelsesmekanismer.

Det som er felles for kreative mennesker er at de bruker tiden sin på å skape. De liker, ønsker og trenger det. De bruker seg selv aktivt i det de gjør, og deler av seg selv. Dette kan være veldig krevende, skummelt og vanskelig! Man kan føle seg sårbar og hudløs i møte med andres blikk og deres vurderinger av det man deler. Derfor er veldig viktig med åpenhet omkring psykiske utfordringer i kreativ bransje: så man ikke føler seg abnormal eller alene om det.

Vi bør hjelpe barna våre til å føle seg trygge sammen med andre og verdifulle som de er, og til å tro på seg selv og egen evne til å mestre! Når dette ligger der som fundamentet for å leve, dypt inni kjernen, er det enklere å bli en fleksibel, åpen, raus og kreativ verdensborger! Og det trengs, for verden forandrer seg i voldsomt tempo! Ekspertene strever med å forutse hvordan samfunnet vil være om noen strakser.

I første fase av et kjærlighetsforhold er de fleste opptatt av likhet. Herregud! Vi passer så godt sammen! Vi har bare så mye til felles! Vi er som to dråper vann! Sjelevenner!! Man identifiserer seg med den andre, leker godt sammen og blir blind for forskjellene selv om de er der. Man føler ofte at likheten er en forutsetning for forholdet, og for kjærligheten man har for hverandre.

Varmere vær kan være en trigger for dem som har et komplisert forhold til kropp, og for alle andre! Klærne skal jo av, og vi lever i et samfunn så fullt av muligheter og uoppnåelige idealer, at man raskt føler skyld om man ikke klarer å være den «perfekte» utgaven av seg selv. #kroppspositivisme har heldigvis bidratt til at vi får se mer normalitet og variasjon i sosiale medier!

Om forhold skal bestå må de pleies. Om vi ønsker å være nær noen må vi se dem, vise interesse for deres verden, lytte helhjertet, akseptere dem, anerkjenne dem, støtte dem, heie på dem, og gi omsorg og trøst når det trengs. De fleste mennesker blir der hvor de føler seg verdsatt, og søker seg videre om det mangler.

Lek er noe man gjør fordi man liker det! Motivasjonen kommer innenfra, for leken har ikke noe formål, men er belønning i seg selv! Man hengir seg fullt og helt til aktiviteten, slapper av, åpner opp og er tilstede. Lek er fritt, selvvalgt og selvstyrt, det er ofte strukturert, men aldri tvungent! Kun fantasien setter grenser. Lek beveger og transformerer oss, og det stimulerer til læring, kreativitet og nye ideer. Det underbygger positiv utvikling på mange av livets arenaer: emosjonelt, sosialt og intellektuelt!

Ensomhet handler om å kjenne seg ufrivillig alene, og lengte etter nærhet til andre. Man kan være ensom alene eller sammen med andre. Påsken er krevende for mange. Høytider innebærer ofte flere sammenhengende fridager. Noen mister derfor alle kontaktpunktene de har med andre mennesker. Videre forbinder de fleste høytider med sosiale samlinger, nærhet og fellesskap. Så når man kjenner seg ensom og bombes med andres sosiale vellykkethet online blir den gjerne ekstra vond å bære

Når et barn blir født, fødes også en mor. Hun trenger stort sett mye mer omsorg enn hun får. Fra alle de nære, og fra alle de fjerne. Hun trenger heiende medsøstre. Så lenge BRENNE mammapolitiet! Hva slags fenomen er det egentlig? Mammaer som dømmer hverandre og gjør hverandre til fiender, i et av livets mest sårbare og krevende kapitler? Hvorfor i all verden?

Å bli forelder er både skjellsettende og nervepirrende om man bestemmer seg for å gjøre det på ordentlig. Man bør basere seg på mer enn intuisjon og magefølelse, men det kan være mer stressende enn givende å finne veien i denne kaotiske informasjonsoverfloden. Jeg er pro bevisst og kjærlig foreldreskap!

Hold fokus på følelser her-og-nå: dette er kanskje det vanskeligste, og viktigste, å bli god til! Du må kjenne etter i øyeblikket og sette ord på det som skjer inni deg, fremfor å fokusere på saksforhold. Dette er ekstremt vanskelig, for når vi er stressa og urolige har vi en tendens til å bli totalt opphengt i detaljer og pirk

Nettet flommer over av sitater, tips, råd, lister og oppskrifter som skal hjelpe oss til å praktisere egenkjærlighet, men for mange kan de nok virke litt flåsete og overfladiske. De kan også vekke vemmelse og irritasjon. For hvorfor skal vi som lever i et så individualistisk samfunn preget av egoisme, selvopptatthet, og til og med narsissisme, bruke mer energi på oss selv? Svaret ligger i spørsmålet, tenker jeg.

Den kognitive diamant viser oss hvordan tanker, følelser, kroppslige opplevelser, og handlinger henger sammen. De påvirker hverandre gjensidig og hele tiden. Av den grunn bør man ta en helhetlig tilnærming til problemløsning om problemet er psykisk. De fleste må jobbe på flere områder samtidig.