Noen ganger kan man ikke bare velge å ha det godt. Noen ganger tar ting tid, og da kan man virkelig fortape seg i fokus på kontroll og forandring, fokus på at man bør gjøre noe annerledes, noe proaktivt og noe konstruktivt. Være løsningsorientert. Positiv! Noen ganger funker det bare ikke. Noen ganger gjør det mest skade. Noen ganger skaper det skam. Noen ganger trenger man mest av alt AKSEPT!

Det sier seg selv at det er UTROLIG krevende å gi god nok omsorg om man har en baby som jevnt over virker misfornøyd, som sover lite og uregelmessig, som skriker av enhver lyd og bevegelse, som ikke lar seg distrahere, og som det tar lang tid å roe. Man skal altså være sinnsykt forsiktig med sosial sammenligning i denne livsfasen

Alt går fortere og fortere, men våre grunnleggende behov forblir de samme og vi trenger tilstedeværelse om vi skal få dekket dem. Det handler ikke om å være treig for å være treig. Det handler om å bruke tilstrekkelig med tid på aktiviteter, og fokusere mer på kvalitet enn på kvantitet og effektivitet. Når det kommer til alt fra matlaging og oppdragelse, til byutvikling og arbeid.

Per i dag får de fleste barn etter å ha levd nærmere 30 år, og på det tidspunktet har personligheten stort sett satt seg. De fleste kjenner seg selv og sine reaksjonsmønstre ganske godt. Selvet er på et vis forutsigbart. Og da kan det kjennes overveldende og vanskelig å plutselig bli overrumplet av reaksjoner man ikke kjenner igjen.

Mange unge føler at alt går til helvete, og at det ikke er noe vits å gjøre en innsats eller planlegge for fremtiden. Flere tenker at det er for sent for oss mennesker, og at vi uansett hvert øyeblikk vil stå med begge beina midt i et menneskeskapt inferno preget av naturkatastrofer, krig, sykdom og sult. At kollektiv lidelse er neste stopp, om man da ikke allerede er fylt til randen av den grunnet velutviklede empatiske evner.

Du har begrenset med oppmerksomhet, og den er dyrebar, så det er lurt å være like grundig og ettertenksom når du velger venner som når du velger partner. Dersom du skal prioritere noen bør du like den du er når du er sammen med dem og oppleve at vedkommende er en berikelse i livet ditt, samtidig som du kjenner på dyp ydmykhet og stolthet for at den andre velger deg.

K. E. Løgstrup beskrev ansvar som at ”man tar vare på den andres liv” eller at ”man holder noe av den andres liv i sine hender”. Ansvar er på mange måter uatskillelig fra omsorg, som innebærer å oppleve interesse, engasjement og bekymring for andre, og som er kilden til menneskelig ømhet. Det å prøve å leve så ansvarsløst som mulig er altså ikke godt for den psykiske helsa.

Noe av det jeg liker aller best med yoga er at det innebærer en helhetlig tilnærming til helse, og at det oppfordrer til en omsorgsfull livsstil, samtidig som det er fantastisk bra for den fysiske kroppen. Om man tar yoga på alvor kan det være til stor hjelp i livet generelt. De fleste er ganske opptatt av å ta vare på sitt ytre: dusje, stelle seg, lukte godt. Veldig mange er også opptatt av å ta vare på sin fysiske kropp: trene, sove, spise sunt. Det er dessverre færre som pleier sinnet sitt aktivt.

Når du havner i flyt forsvinner tid og rom. Du kjenner deg energisk og effektiv, også smelter du sammen med det du gjør. Ting kommer av seg selv, det kjennes lett og naturlig, og det blir ofte bra. Hjernen vår går inn i en tilstand som ligner mer på hvile eller dyp meditasjon (alpha og theta) enn på aktiv konsentrasjon (beta), og vår indre kritiker blir lammet.

Om du ofte er nedstemt og utafor kan det være greit å reflektere litt rundt egne tankemønstre. Er de automatiske tankene dine ofte destruktive? Er din indre stemme kritisk, negativ og streng? I tilfelle kan det hjelpe å jobbe for å legge merke til den når ting er vanskelig. Våre automatiske og ubevisste tanker preger oss til enhver tid, men hos noen av oss er disse gjennomgående mer negative og selvdestruktive.

Mødrehelsa følges i dag opp i det offentlige helsevesen, som styres av den medisinske modell, selv om det ikke er sykdom, men noe annet, noe uten sidestykke; noe magisk! Fokus på rasjonalitet, sterilitet og effektivitet er ikke godt nok, og blir det for ensidig kan det være direkte skadelig. Jeg mener man bør jobbe for å sikre en mer helhetlig tilnærming, og at god oppfølging innebærer økt fokus på relasjoner, emosjoner, og faktisk også spiritualitet.

Albert Mehrabian kom frem til at ca 7% av meningen i det man sier ligger i ordene, 38% i hvordan man sier det, og 55% i ansiktsutrykket. I Ekmans studier av ansiktsutrykk identifiserte man 43 mikroutrykk! Det som er sikkert er at å få med seg mikroutrykkene i ansiktet, pluss toneleie, svelging, pauser, repetisjoner, blikk, spenninger, gester, posisjonering og bevegelser, er avgjørende for god og effektiv kommunikasjon.

Selvrealisering defineres ofte som å virkeliggjøre sitt indre potensiale ved å oppnå alt man kan, og konseptet har fått MYE presse i vesten. Det har dessverre blitt sånn at mange anser selvrealisering som den mest høyverdige formen for motivasjon, som prestasjon, som noe man skal drive med alene og for sin egen del, og som et middel for å oppnå avansement i verden. Det prioriteres ofte fremfor alt annet, og da blir det gjerne mye uro og krøll inni oss.

Kjønnsroller er normer og forventninger som stilles til mennesker knyttet til hvilket kjønn de er. Det kan blant annet være forventninger til hvilke interesser, klær, oppførsel og arbeidsoppgaver de ulike kjønnene skal ha. Miljøet, inkl familie, venner, media, barnehager, skoler, politikk og religion kan påvirke hvordan forventningene er. Det er altså snakk om sosialt konstruerte karakteristikker som varierer i ulike kulturer, og som kan endres over tid.

Forskningen viser at folk med god mental helse deler åpent i nære relasjoner preget av gjensidig tillit, og filtrerer seg offentlig og med fremmede. Fra dette kan vi muligens konkludere at det er sunt å være VIRKELIG åpen og selvutleverende med dem man står nær, og gjøre grundige vurderinger på forhånd, om man ønsker å dele mye med folk man ikke kjenner!

Jeg syns det er leit at så mange mennesker fortrenger, begraver og til slutt mister evnen til spontanitet, lek og genuin begeistring, fordi samfunnet på et eller annet vis forteller oss at dette er barnslig, tåpelig, og useriøst; noe negativt for et voksent og ansvarlig menneske.

Noen ganger er det dessverre innmari mye motgang og sorg rundt oss, og de fleste av oss opplever å være noens pårørende i løpet av livet. Når en av de vi elsker lider, kan det med tid bli utrolig smertefullt og skadelig å stå ved siden av. I visse tilfeller går det så langt at man må skjerme seg og fokusere på å få ivaretatt egen helse, men veldig ofte kan man bli bedre til å stå i det og støtte den andre ved å skrinlegge sitt eget behov for å fjerne smerten, løse problemet, eller fikse den andre.

Om man skal få bukt med skam må man starte med å utforske følelsene sine, og identifisere den. Det er som oftest skam (ikke frykt) som er årsaken til at folk ikke vil motta hjelp eller snakke med andre når de strever. Skam funker som en propp, men gjemmer seg gjerne bak andre mer synlige problemer, så det er ikke alltid så lett å forstå at ens egen skam er et hovedproblem.

Barnehjerner er kvalitativt ulike voksenhjerner, og jeg tror alle barn er mottakelige på et helt annet nivå enn vi er. De har tross alt ikke blitt utsatt for sivilisasjonens rigide og strømlinjeformende systemer ennå. Jeg liker å se dem for meg som ferske, rosa og lysende svamper, som er klare for å suge til seg alt universet har å by på. Svamper som er kapable til å favne mer enn det vi kjenner til.

Mange studier viser at barn som har tilstedeværende og aktive fedre lever mer harmoniske liv som voksne, og generelt sett har mindre risiko for å utvikle atferdsproblemer, psykiske vansker og avhengigheter, bli utsatt for ulike typer misbruk, ha destruktive romantiske og seksuelle relasjoner, prestere dårlig akademisk og være arbeidsledige senere i livet.