Tenk om vi alle kunne gå inn for å lære oss selv, hverandre og barna våre at det ikke er en skam å ha det vanskelig? At man ikke er et svakt menneske, en byrde, en ufullstendig type eller ødelagt person, bare fordi man har det skikkelig vondt eller blir psykisk syk i perioder!?

Hjelper å puste dypt med intensjon, selv om kroppen vil puste kort og fort 😤.
Hjelper å bevege seg sakte, selv om jeg føler for å løpe 😮.
Hjelper å gjøre én ting av gangen, selv om jeg tror jeg bør gjøre ti😬!

Når vi ikke kan kontrollere ting er det et tegn på at vi må øve oss på å lene oss tilbake eller åpne sinnet. Og selv når man evner å kontrollere, kan det ofte være best å øve på å løsne grepet eller slippe taket. Å klamre seg til kontroll, forutsigbarhet, oversikt og forventninger skaper ofte mye skuffelse.

Hjernen blir avhengig av mobilen sånn at mobilen etterhvert utløser mer dopamin enn annen aktivitet, og vi derfor ubevisst trekkes mot den hele tiden. Den fanger oss med all sin nyhetsverdi, med sin sosiale stimulering, og raske men ofte overfladiske eller falske belønning.

Selvhevdelse er evnen til å ivareta og prioritere egne behov på en konstruktiv måte. Det er knyttet til håndtering av eget sinne, og det innebærer å kommunisere hva man trenger eller mener på en tydelig måte, samtidig som man er respektfull.

Barn er ikke selvhøytidelige. De er ikke innsauset i skam som vi er. De er ikke så redde for avvisning som vi er. Og se hvordan DE utvikler seg! Jeg griper tak i menneskene jeg møter på min vei, som vil leke og drite seg ut sammen med meg.

Vi må forsøke å akseptere den uunngåelige usikkerheten som er en del av å være til, fremfor å klamre oss til kontroll for enhver pris. Men det er jo godt å ha noe å holde fast i!? Så hold fast i de grunnleggende verdiene dine.

Empati defineres ofte som evnen til å leve seg inn i andre menneskers opplevelse, både emosjonelt og kognitivt. Empati er avgjørende for å utvikle og opprettholde givende relasjoner preget av kjærlighet. Studier viser at empati er forbundet med velvære.

Dem som i undersøkelser svarer at de tror noen menneskeraser er smartere enn andre, vil kanskje samtidig si at de ikke er rasister. Man ser også at de som svarer at rasisme er galt, samtidig mener at rasistiske handlinger ikke bør straffes i særlig stor grad.

Hvis du vil endre grunnleggende utrygghet i koden din, må du slutte å jakte på ytre bekreftelse og slutte å regulere deg på selvdestruktive måter. Det vil antakelig bli veldig vanskelig, men om du er motivert nok vil du få det til. Du vil da sitte igjen naken: med de du bryr deg mest om, med deg selv, og dine egne følelser.

Om nervesystemet ditt er traumatisert, må du tenke helhetlig. Kroppen er ikke adskilt fra hodet og du er ikke adskilt fra andre, vi er helhetlige vesener - men her i vesten har mange en tendens til å tenke de er uavhengige, glemme at de har en kropp, og forholde seg til den som om den er en ting

Utrygghet fra tilknytningsrelasjoner og traumatiske opplevelser preger den indre koden i så innmari stor grad, fordi den påvirker hvordan vi forholder oss til vårt indre liv. Og er det en ting vi mennesker trenger for å leve gode liv, så er det god kontakt innover.

Skader på psyken er som skader på en plante, konsekvensen blir skjevutvikling, eller fremvekst av nye skudd og blomster. Jo flere traumer jo større er sjansen for skjevutvikling. Planten blir for tung på feil steder og det er vanskelig for den å vokse og stå oppreist.

Om man har grunnleggende utrygghet i koden mangler man ofte gode strategier for å finne veien til andre når livet er vanskelig, og man forventer at de vil svikte om man virkelig er seg selv når alt er dritt.

Grunnleggende utrygghet i koden fremkommer i de nære relasjonene vi har som voksne, men den kan vise seg på flere måter, fordi den veldig ofte innebærer en følelse av å være mindreverdig.

Om du tenker at du antakelig har en utrygg tilknytningsstil, begynner du kanskje å lure på hvordan det ble sånn. Det handler ikke om å plassere skyld, men om å forsøke å forstå. Grunnleggende utrygghet i den indre koden kan oppstå i alle mulige familier. Det materielle og overfladiske betyr fint lite.

En utrygg tilknytningsstil innebærer på overordnet plan en opplevelse av å ikke være god nok, å måtte gjøre seg fortjent til andres kjærlighet, og av at relasjoner ofte er truende og verden farlig. Når man har det sånn utvikler man et repertoar av strategier for å beskytte seg.

Dine opprinnelige tilknytningsrelasjoner satte seg i kroppen din som en tilknytningsstil. Vi er ikke nødvendigvis bevisst den, men den preger hvordan vi opplever oss selv og andre, og forholdene vi har: særlig tydelig blir den i våre romantiske relasjoner, for partnere blir som nye omsorgspersoner.

Som barn ble du født med et enkelt temperament, det vil si at din indre rytme kan ha vært uregelmessig og uforutsigbar, eller regelmessig. At din sensitivitet til stimuli kan ha vært høy, eller lav. At dine reaksjoner på inntrykk kan ha vært intens eller dempet. At din evne til å roe deg og respondere på hjelp til regulering kan ha vært sterk eller svak.

Det å kjenne seg selv er ikke enkelt. Hvem er jeg? Hvordan er jeg ulik andre? Hva er min personlighet? Er jeg tankene og følelsene mine? Handlingene? Er jeg mer? Er jeg en sjel? Er jeg tilknyttet helheten?

Komplekse spørsmål har mange svar, men en ting er sikkert. Svar som understøtter vår mulighet for livslang vekst, er bedre enn dem som plasserer oss og bidrar til at vi stagnerer.