Som voksne mennesker må vi minne oss selv på at vi fremdeles har et indre barn i oss, og at vi trenger samme type omsorg når vi er store som når vi er små. Vi er like sosiale av natur som vi var da, i den forstand at vi er like avhengige av tilknytning til en annen, og tildels også av samregulering av vanskelige følelser

Når vi lytter til ALLE følelsene klarer vi å ta hensyn til oss sjæl og våre viktige behov! Og da blir vi mer «lykkelige». Men hvilke positive følelser har vi egentlig, og hva trigger dem? La oss se nærmere på noen av dem

Når vi går rundt og føler dårlig samvittighet for alt mulig, har det en tendens til å skape mye stress og angstaktivering. Dette er fordi overdreven skam- og skyldfølelse ofte kommer i veien for kontakt med våre behov, og tildekker andre viktige følelser.

Hvorvidt frykt leder til mestring eller ikke avhenger selvfølgelig av hva det er som utløser den, men det avhenger også i stor grad av hva vi har lært, om vi har erfaringer med å mestre lignende utfordringer, og hvordan vi vurderer risiko.

Sinne er en av grunnfølelsene våre, og like viktig som alle de andre følelsene, selv om mange vurderer den som kun negativ. I den sammenheng er det essensielt å skille mellom sinne og aggresjon. Aggresjon handler om å påføre andre skade, mens sinne er en følelse.

Tristhet er en følelse som kommer når vi opplever at vi er på vei til å miste noe, har mistet noe, eller sitter fast. Når vi føler at vi er etterlatt, at det tapte er uerstattelig, at tomrommet er stort.

Å få en diagnose handler om å ha en gruppe symptomer på samme tid. Folk med samme diagnose er vidt forskjellige, og fungerer på ulike måter. De har totalt ulike liv. De diagnostiske merkelappene kan i beste fall bidra til at individet føler seg tatt på alvor, hjelpe helsepersonell til å velge riktig behandling, og effektivisere kommunikasjon i systemet.

Det er mange ulike definisjoner av angst. Men de fleste mener angst er en opplevelse som innebærer uro, ubehag og opplevelse av trussel. Angsten er lik frykt hva angår kroppslig aktivering, men den skiller seg fra frykt ved at den er irrasjonell og sterkere enn situasjonen skulle tilsi.

Det er viktig å finne mot til å søke hjelp, men vi som samfunn bør fokusere mer på å forbedre et system som åpenbart ikke fungerer godt, på å forebygge mer, og på å sette av nok ressurser til forskning, behandling og til å ta menneskene i mot når de faktisk ber om denne hjelpen.

Tanker kan være sjukt frustrerende og ekle og skumle. Vi kan alle streve med tankekjør og tankevirus i blant, og mange plages ofte. Da er det fint å huske på at tanker ikke er virkeligheten eller sannheten, de er bare subjektive, flyktige og totalt foranderlige mentale prosesser.

Forandring er ofte vanskelig for mennesker. Det vi kjenner er enklere. Men om man klarer å omfavne forandringer kan livet i sin helhet bli lettere. Akkurat som man på en seiltur er nødt til å akseptere det uforutsigbare været, og lete etter nye muligheter.

Takknemlighet er viktig fordi det gir oss gode følelser og indre opplevelser, men det er også viktig fordi det styrker relasjoner! I parforhold, familier og vennskap kan man fort begynne å ta hverandre for gitt.

Å sjekke inn hos seg selv daglig: hvordan står det til med detta verdifulle og flotte mennesket egentlig? Hva føler jeg, hvordan merker jeg det i kroppen min - hva forteller disse signalene meg at jeg trenger nå?

Mange mennesker opplever at nettopp livskriser og vanskelige erfaringer, leder til åpenbaringer, forståelse og selvinnsikt som gjør det enklere å leve nærmere det som er sant, viktig og meningsfylt for dem.

Mange lurer på hva man bør gjøre når man har kjørt utfor stupet og krasja. Når det allerede er for seint. Det finnes ikke en enkel løsning for alle, men det er viktig å ikke stritte i mot! Man må lytte til behovene, følelsene og kroppen, være tilstede med et aksepterende sinn, og forholde seg bevisst til sitt indre, for man har allerede ignorert viktige signaler altfor lenge.

Når vi tar tak i egne utfordringer og jobber med oss selv så det som er vanskelig leder til læring og vekst, kjennes livet meningsfylt selv om det er preget av vonde følelser.

Når du forsøker å vise deg frem til andre som du er: være autentisk og ufiltrert, får du bedre kontakt. Relasjonene blir emosjonelt nære og ekte: vi liker tross alt mennesker som er modige nok til å vise frem sine sår, arr, skjøre partier og sin særegenhet! Og som briljerer littegrann med sin unike sammensetning: som virkelig er seg sjæl! Er du ikke enig i at folk som uttrykker seg tydelig og tidvis presenterer ekstrem personlighet, er morsomme og befriende?

Jeg syns du skal velge deg selv med god samvittighet, og praktisere egenkjærlighet for din egen, nestekjærlighetens og samholdets skyld! Når du er grei med deg, er det godt for andre. Her er noen av mine fokuspunkter - som også funker for mange andre mennesker, skal man tro vitenskapen:

Responsen og tilbakemeldingene vi får fra menneskene vi har rundt oss i oppveksten former vårt syn på oss selv; de skaper selvfølelsen. Om andre gir deg følelsen av at du er verdt å elske, helt ubetinget, er det det du lærer. Om de kommuniserer at du er feil, eller at deler av deg ikke er bra nok, er det det du lærer. Dersom ditt indre liv; dine følelser og tanker, ignoreres, latterliggjøres, dømmes, kritiseres eller møtes med forakt, blir du usikker på egen verdi.

Når du puster ordentlig inn får organene mer oksygen, og når du puster ordentlig ut kvitter du deg med avfallsstoffer. Nå viser den moderne forskningen at man kan kontrollere nervesystemet sitt med pusten: både hjerne og kropp påvirkes, og kan roes og aktiveres. Det påvirker følgelig emosjonelle tilstander, muskelspenninger, blodtrykk og puls. «Pust helt ned i magen» er absolutt ikke et tåpelig og uvitenskapelig kjerringråd. Kontrollert og dyp pusting aktiverer det parasympatiske nervesystemet, som er kobla på når kroppen virkelig hviler og henter seg inn.