Noen har forsvarsverk som er ødeleggende fordi de skaper ekstra mye problemer i relasjoner, og dermed i livet generelt. Eksempler på denne typen forsvar er: fornektelse og projisering.

Noen vet bevisst at følelsene er der. Uten å virkelig oppleve dem. Det skjer ofte om man intellektualiserer, rasjonaliserer og minimerer. Man kan da få angst som preger den muskulaturen vi har en viss kontroll over, og den viser seg f. eks i form av trykk i brystet, preget pust, puls og anspenthet. Kroppen aktiveres så man skal klare å håndtere noe stressende. Andre vet ikke at følelsene er der.

Om man ikke slipper andre inn ved å kjenne på og dele følelsene sine, får ingen muligheten til å se hvem man er - og akseptere det de ser. Man får følgelig ikke oppleve ekte trygghet, nærhet og dyp følelsesmessig kontakt.

Hva gjør DU for å slippe å forholde deg til sannheten din? Vi gjør alle noe for å slippe å forholde oss til det som er, vår egen usikkerhet, følelsene som kommer og angsten det vekker. Forsvarsstrategiene i teksten anses som «modne» og kan være hjelpsomme i små doser.

Vi har alle en haug med strategier som vi har utviklet for å håndtere utfordringer, beskytte oss mot vonde følelser, og dempe angst. Vi trenger slike strategier for selvbeskyttelse, så vi skal klare å regulere oss og tilpasse oss konteksten.

Se for deg at i dypet ditt så ligger alle de grunnleggende behovene dine, og at signalene som er ment å fortelle deg om dem er følelsene dine. Hva skjer når du ikke klarer å kjenne følelsene, sortere dem, akseptere dem, forstå dem eller uttrykke dem?

Ta deg litt tid til Åse: hun har blitt beskrevet som den som virkelig gjorde barndommen til et faglig og politisk tema i Norge, og som fikk barnerettigheter på agendaen. Hun ble ansett som kontroversiell fordi hun hevdet at barn har egne tanker og følelser - og andre synspunkter enn voksne. Hun hevdet barn skulle behandles med omsorg og respekt. Og at demokratiske holdninger var viktige i en familie.

Hvis utfordringene er for store, for mange, og for langvarige blir man stressa. Mange tenker de kan og må klare alt, men ingen tåler alt, og kroppen vil si stopp til slutt. Kortvarig stress er helt FINT (som det du kjenner akkurat i det du skal ta fatt på noe du er motivert for og har lyst til, men er litt redd for). Langvarig stress er FARLIG (som det du står i når kravene overstiger din evne til å håndtere over tid).

Et romantisk hekt er tilstanden man havner i når man ikke vet hvor man har den andre. Når relasjonen er udefinert, utydelig, preget av kontraster og motstridende signaler: nærhet og tilbaketrekning, lidenskap og unngåelse, løfter og skuffelser, til og fra: dytt og dra. Denne typen stimuli kupper belønningssystemet og fanger oss i tvang.

Skriv om historien din. Hva vil du lære og hvem vil du være? Mye av det som går tapt når et forhold går tapt, er det av drømmer og håp man hadde for fremtiden. Mange mister også mye av identiteten sin, for man har tenkt som et «vi» så lenge.

Romantiske relasjoner kupper nemlig motivasjons- og belønningssystemet så vi blir veldig fokusert på personen og på å opprettholde nærhet for enhver pris. Evolusjonen har laget oss sånn, så vi skal etterstrebe å finne og holde på en partner. Hjernen blir på et vis «hekta» på den andre, som den blir avhengig av dop.

Et brudd eller svik fra en man elsker kan utløse alvorlig psykologisk sjokk, særlig om det skjer brått. Dette kan innebære: angst, nedstemthet, humørsvingninger, irritabilitet, aggressiv og selvdestruktiv atferd, nummenhet, forvirring, kvalme, bryst- og magesmerter, hodepine, pusteproblemer, høy puls, flashbacks, mareritt, søvnproblemer mm.

Det er så viktig å ta bevisste valg når det kommer til bruk av energi i dette hektiske overflodssamfunnet. Hva er det som gir deg liv og gnist? Hva tapper deg så du blir tom og flat? Det er helt unikt for den enkelte, så det hjelper ikke å sammenligne, eller tenke på hva andre mener eller forventer.

Gutter vokser opp i en kultur hvor tradisjonelt feminine kvaliteter som omsorgsatferd, relasjons- og emosjonsfokus nedvurderes. Særlig hos menn. Og selv om dette endrer seg får gutter altfor lite veiledning og støtte når det kommer til å være nær i relasjon, få kontakt innover, og dele egen sårbarhet.

Vi er alle hovedpersoner i våre egne liv. Vi har en helt unik forståelse for verden, som er bare vår. Ingen andre ser verden med samme brilleglass. Ingen. Vi er helt alene om dem! Og det kan kanskje virke sørgelig ensomt, men om vi virkelig tar denne sannheten inn, kan det paradoksalt nok fremme nærhet og kontakt!

Det å ta seg tid til å kjenne etter og reflektere over hva man har å verdsette her og nå, øker evnen til tilstedeværelse og nærvær. Det er så sunt for hjerne, kropp og sjel! Mental trening av den oppløftende sorten.

Mange holder andre på avstand når vonde følelser tar plass, fordi man verken har lært at det er trygt eller hjelpsomt å åpne seg når smerten er stor. «Hva er vitsen? Det blir bare verre om jeg deler. Ingen kan hjelpe meg uansett.»

Gråt er en 100% naturlig reaksjon på vonde følelser, og tårer reduserer fysiologisk stress i kroppen. Det demper blodtrykk og får ned pulsen. Det hjelper oss til å kvitte oss med hormoner og stoffer som er forbundet med angst, irritabilitet og aggresjon.

Alle gjør feil! Vi kan ikke gjøre riktig hele tida. Ikke i møte med andre heller. Og det er det viktig å huske på som forelder! For fy fader det gjør vondt å bomme skikkelig med ungen sin, og uttrykke seg på måter som ikke er innafor. Kanskje jeg ødela noe nå!?

Å prestere hele tiden er utmattende! Perfeksjonisme er slitsomt! Vi blir helt kokko av å sammenligne oss med for mange mennesker! Vi er ikke skrudd sammen for å håndtere det. Resultatet blir at vi stiller for høye krav til oss selv, og at vi forventer for mye av hverdagen, av livet.