Å være forelsket er som oftest vidunderlig. Forelskelse innebærer å kjenne sterk beundring, tiltrekning og begjær for en annen. Man oversvømmes av velvære, ekstase, og mange sier de kjenner seg intenst levende, og direkte lykkelige. Forelskelse innebærer gjerne redusert rasjonalitet, og overveldende og forvirrende følelser. Når man er forelsket er man i praksis rusa, og dopaminet pumper rundt i hjernen.

Latter oppløser negative emosjoner som sinne, frykt og tristhet. Latter hjelper deg til å ta avstand fra situasjoner du befinner deg i, og vurdere dem på mer realistiske måter. Latter reduserer fordommer, tvil og kritikk, og ufarliggjør ellers konfliktfylte interaksjoner. Latter åpner opp og slipper inn. Latter reduserer stress og muskelspenning, og etterlater kroppen avslappet i opptil 45 minutter i etterkant.

I gamle dager var skam tett knyttet til religiøs tro, sosiale normer og samfunnets moralkodeks, men nå er de fleste så uavhengige, selvstendige og sekulære at de gjør som de vil og dyrker seg selv uten skrupler. I dag er skam først og fremst knyttet til selvopplevelsen vår. Vi blir aldri verdifulle nok, flinke nok, eller gode nok. Folk skammer seg for å være menneskelige - for å være sårbare og ha svakheter. Mange skammer seg rett og slett for å føle og reagere på måter de syns avviker fra det som er rett, rimelig og fornuftig.

Mindfulness er å skru av autopiloten og skifte gir fra gjøre-modus til være-modus. Det er å være tilstede her-og-nå, ved å rette oppmerksomheten mot sanseopplevelser eller mentale prosesser (tanker og følelser) i nåtid. Flere hevder det er tredelt og inkluderer både intensjon (vi er tilstede her-og-nå med vilje), oppmerksomhet (vi følger med på hva som skjer akkurat nå og er bevisste på det) og holdning (vi etterstreber å være aksepterende ovenfor oss selv og andre).

De fleste av oss opplever potensielt traumatiserende hendelser i løpet av livet, og noen utvikler alvorlige psykiske symptomer som konsekvens. Mange sier at traumerelaterte plager er normale reaksjoner på unormale hendelser. Ordet traume betyr sår/skade. Sånn sett kan man se for seg et traume som et åpent mentalt sår som ikke vil gro og fortsetter å blø.

Mentalisering er å tenke om egne og andres indre tilstander. Når man mentaliserer forstår man opplevelse og handling i lys av indre prosesser som følelser, antakelser, holdninger, ønsker, håp, kunnskap, intensjoner, planer, drømmer, forventninger, og motiver. God mentalisering styrker evnen til å tåle livets nyanser, regulere følelser, være mentalt fleksibel og tilpasningsdyktig i møte med verden, forstå andre og fungere godt i relasjoner, forstå seg selv og kjenne at man har en kjerne, og velge konstruktive handlinger.

Jeg tenker man kan si at psykologi er læren om sjelen, mens psykiatri er læren om sjelens lidelser. Jeg starter med wikipedias definisjoner av begrepene, da de fremhever noen av forskjellene: Psykiatri er en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser. Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser (bevisste og ubevisste), inklusive psykopatologi (psykiatri).

Det moderne mennesket kan med fordel fokusere mer på å lytte dypt, både til andre og til seg selv. Distraksjonen og overfloden av stimuli i livene våre gjør det ofte vanskelig å være oppmerksomt tilstede med andre mennesker. Døgnet har for få timer, for mange sosiale medier og en overdose duppeditter.

Frihet rangeres høyt på lista over ting vi i vesten verdsetter, mens ansvar er noe mange skygger unna, eller vil ha lønn for å ta. Ordet har muligens flere negative konnotasjoner for oss? I ordet ansvar ligger det en idé om å svare på et krav eller fordring som omverdenen stiller til oss, og i hverdagen snakker man gjerne om å ha ansvar for noe eller noen. Uansett hvor individualistiske vi blir, blir vi ikke ansvarsfri - men er det egentlig noe å trakte etter?

Med årene har en del sosialpsykologisk og klinisk forskning på selvavsløring vist at det har en rekke viktige funksjoner; det styrker f. eks relasjoner og intimitet, påvirker hvorvidt vi liker folk og om vi vurderer dem som attraktive, og skaper en følelse av god balanse og likeverd mellom to partnere; det være seg venner, familie, kjærester, bekjente, eller fremmede.

Hva er en forstyrret personlighet? Hvem kan bestemme hva som er en ålreit personlighet og hva som er en kjip personlighet? Vil ikke synet på det variere veldig i ulike miljøer og kulturer? Og vil ikke to mennesker kunne se helt forskjellige ting i samme person? Joda, kultur og sosiale normer påvirker i ekstra stor grad når det kommer til personlighetsforstyrrelsesdiagnosene.

Kort forklart er emosjonell speiling å vise et annet menneske at du forstår hva de føler og hvordan de opplever noe, samtidig som du viser at du har en annen opplevelse selv og ikke nødvendigvis føler helt det samme. Man har forsket mye på foreldres emosjonelle speiling av egne barn, og resultatene viser at det påvirker barnas psykiske helse senere i livet.

Det er relevant å forstå begrepet stereotypi om man vil forstå sosiale forhold, samfunn og kultur, særlig når det kommer til å forstå problemer og konflikt mellom grupperinger med ulik etnisitet, verdensanskuelse, tro- eller verdisystem. Stereotypier er en type mental snarvei; de er forenklede oppfatninger om en gruppe menneskers karakteristika. Stereotypier påvirker oss ubevisst, og forveksles gjerne med sannhet.

Er du en av dem som syns det er forjævlig å være tenåring? Orker du snart ikke mer av alle de slitsomme følelsene og tankene? Kan du ikke forestille deg at det en dag blir bedre? Eller, er du kanskje en utmatta foresatt til en pubertal hormonbombe? Fortvil ikke, i de fleste tilfeller er det faktisk forbigående. Det roer seg gjerne når hormonene slutter å herje i hjerne og kropp.

Hva er det egentlig folk mener når de snakker om personligheten? Man er jo ikke den samme hele tida? Man er jo en type med venna og en annen med familien? En når man var yngre og en ganske annen nå? Joda, vi forandrer oss som mennesker, vi har ulike roller i ulike settinger, og vi kan forandre oss over tid - men personligheten, den er enkelt forklart det ved oss som er mer stabilt.

Hvorfor bør du lære deg noe om dette? Det er vel mest relevant for nybakte foreldre? Tja, det er superaktuelt for dem, men det er like aktuelt for alle andre – vi har nemlig en egen tilknytningsstil alle sammen, og denne stilen preger våre relasjoner til andre mennesker, særlig de som betyr aller mest for oss, hele livet igjennom.

Hvorvidt du føler deg ivrig og nysgjerrig, trist, sjalu, eller sint, påvirker dagene, ukene og årene. Hvilke følelser dominerer hos deg? Hvilke er du godt kjent med? Hvilke unngår og ignorerer du? Litt følelsesmessig kompetanse kommer vi langt med, og det kan gjøre livet en god del mer behagelig å leve.

Mange mennesker har et vanskelig forhold til en eller flere av følelsene sine, og opplever å bli overmannet, å miste kontroll eller gjøre ting de angrer på når de er følelsesmessig aktivert. Nedenfor ser jeg derfor litt nærmere på hvordan dette henger sammen!

I dagens samfunn vil mange beskrive seg som avhengige, selv om det ikke er snakk om sykdom. Det ligger i vår natur å søke positive følelser og velbehag, og mennesker har funnet stoffer å ruse seg på siden tidenes morgen. Men noen ganger blir det altså for mye av det gode. Så hva er patologisk avhengighet? 

Mediene fokuserer mye på psykisk helse og psykiske lidelser for tiden. I dette innlegget vil jeg se litt nærmere på hva psykiske lidelser egentlig er, og hva vi skal med utredninger og diagnoser. Hjelper de folk eller plasserer de dem i båser det er vanskelig å bevege seg ut av i ettertid?